Da foreldrene mine overtok bestefarshagen hadde jeg mange jobbeøkter der, ettersom jeg selv på den tiden bodde i blokkleilighet. Av mangel på egen hage ble det altså denne hagen jeg koste meg med hagearbeid i. En av plantene fikk store grønne fjærlignende grener, hva den het visste jeg ikke. Ikke før jeg oppdaget at asparges kunne være noe annet enn de vasne gulaktige skuddene som befant seg i bunnen av suppeskålene når vi hadde forrett i konfirmasjoner og lignende. En vår la jeg merke til at skuddene på denne grønne planten lignet mistenkelig på de kraftige grønne aspargesene jeg hadde fått på restaurant. Jeg tok til slutt mot til meg og smakte på skuddene og fant ut at dette uten tvil var asparges. Bestefar hadde altså plantet asparges i hagen, sannsyligvis en gang på syttitallet. Da jeg fikk hage selv var jeg rask med å ta en avlegger av denne planten, og nå har den vokst her i hagen i nesten femten år. Den har blitt større, men er kanskje så gammel at den ikke gir så stor avling. Likevel synes jeg det er kjekt å ha den i hagen, planten er altså omkring førti år gammel. Selv om aspargesen visstnok ikke er glad i å bli flyttet, var det akkurat det som var planen min i dag. Oppgraderingen i grønnsakhagen til pallekarmbed var denne gangen kommet til mitt lille aspargesfelt, der det også vokser luftløk, agurkurt og ruccolasalat. Jeg ønsket å ha en egen karm bare med asparges, og kanskje fylle på med noen nye planter, hvis jeg får fatt i.
 |
| Kaldkomposten har levet sitt eget liv de siste årene. |
Jeg hadde to ubrukte pallekarmer stående i skjulet, og disse ble tatt fram i går. Den første ble satt på plass og et lag med aviser ble lagt i bunnen. Jeg er egentlig litt usikker på bruken av aviser i hagen, jeg vet jo ikke hvilke skadestoffer som kan finnes i trykksverten. Så var det å finne fram trillebår, spade og jordsikt, så jeg kunne begynne å grave ut jord fra kaldkomposten. Med alt regnet de siste ukene var det en tung jobb å få siktet jorden. Og plenen ble mer og mer gjørmete etter hvert som jeg tråkket fram og tilbake. Men etter en god økt, litt i går og litt i dag, så var den første pallekarmen etter hvert tilstrekkelig fylt med fin jord. Greipen kom fram, og de fire store aspargesplantene ble flyttet over til sin nye vokseplass. Jeg håper plantene overlever flyttingen så vi kan få et par gode aspargesmiddager i år. Den siste pallekarmen ble satt opp der hvor aspargesen hadde stått, men jeg venter med å fylle den med ny jord til frøplantene kommer opp. Både ruccola og agurkurt kommer først til syne litt senere på våren, og disse plantene vil jeg gjerne beholde.
 |
| Under alt kaoset var det flott jord å ta ut. |
Blomstringen kommer litt lengre for hver dag, nå er krokussesongen over for i år, mens narcissblomstringen akkurat har begynt. Kuleprimulaene er på gang med blomstring i de fleste bedene nå, og nå har også de vanlige perleblomstene Muscari kommet i blomst. Hjorten forsynte sog godt av disse for et par uker siden, men heldigvis var de fleste blomsterknoppene ikke kommet langt nok til at de ble spist. Jeg oppdaget at flere av tulipanene også har knoppene i behold, selv om bladene ble spist rett av der også. Gullkorgen har blitt tett og flott med mange knopper, så snart står også disse flott i blomst.
Jeg synes jeg ligger så langt etter med alt hagearbeidet i år, det er ikke alltid så fristende å gå ut når regnet høljer ned, og det er mye som ikke kan gjøres før det blir litt tørrere. Men i morgen har jeg tenkt å låne kompostkvernen til min far, så kan jeg gå i gang med beskjæring av bærbusker og frukttrær, før det er for sent. Dette er så støyende arbeid at jeg må få det unna før helligdagene begynner. Foreløpig ser det ut som om det kan bli litt sol i påsken også i Bergen, men med alle regnbygene innimellom blir det ikke akkurat tørt i jorden. Men kanskje blir det sol nok til at vi kan sitte ute og drikke kaffe....
Ha en fin mandag, alle sammen!
