torsdag 23. februar 2017

Vinter går mot vår

Når solen først skinner i Bergen, er det deilig å kunne dra litt tidlig hjem fra jobb. Da er det bare å finne fram kameraet og legge seg ned på den tørreste plassen en finner og begynne å fotografere. I det mest solrike bedet i husveggen er nå tre ulike krokus i blomst, og "Cream Beauty", som alltid er først ute, blomstrer nå med to-tolv blomster i gruppen. Det er ikke mye jeg synes kan måle seg med slike "tuer" av krokus når de åpner seg mot vårsolen. Om ikke lenge vil også alle de andre gruppene komme fram; de gule, hvite og lilla, ensfargede, stripete og de som på andre måter har kombinasjoner av "krokusfargene".

Våririsene har nå begynt å blomstre på fire ulike steder i hagen, men noen av dem ser ut som om de er spist på, kanskje av snegl eller mus? "Katharine Hodkin" er ganske spesiell med sine lyseblå og gule blomster, en ganske uvanlig fargesammensetning på de tidligste vårblomstene. Det er andre våren disse blomstrer i hagen min, og jeg kan konstatere at de ser ut til å like seg i hagen min.

De tidligste klosterklokkene og snøklokkene er kommet over toppen, og selv om de fremdeles er vakre ser jeg tegn på at de snart vil miste sin ungdommelige ynde. Heldigvis har jeg flere av dem på nordøstsiden av huset, så jeg kan glede meg over disse en god stund til.

Det går mot en ukes vinterferie for meg, og listen over alt jeg har lyst til å gjøre er lang. Jeg håper selvfølgelig på deilig hagevær, slik at jeg kan ta fatt på beskjæring og opprensking i bedene. På mandag fikk jeg kjøpt meg en vekstlampe, så nå har chiliplantene godt lys så de kan bli kraftige og fine. Også paprika og physalis er sådd, i tillegg til basilikum og koriander. Nå er det bare fem dager igjen av vinteren, så nå kjenner jeg at våren virkelig begynner å bruse i blodet! Hvordan er det med deg, har du fått vårfornemmelser?

Ha en fin torsdag videre!

Klem fra Anne-Kristin





























fredag 17. februar 2017

Fantastiske natur!

Ettersom "våren" gjerne begynner allerede i januar i Bergen, er tidlig blomstring i hagen ganske vanlig. Snøklokker og klosterklokker klarer fint en frostperiode selv om de er kommet i blomst, de blir kanskje litt pjuskete og får noen skjønnhetsflekker. men de overlever. I år kom også den første våririsen opp og ville blomstre allerede i begynnelsen av februar, men da frosten kom med minus fem, ville den ikke mer. Hodet hang rett ned på den, og dermed ble jeg en erfaring rikere; dekk til våririsen så den ikke fryser ihjel. De siste dagene har frosten sluppet taket, og i går var det pluss åtte og delvis sol. Da jeg tok runden i hagen med kameraet, fikk jeg den store overraskelsen: den "døde" irisen hadde våknet til live og var på god vei til å springe ut! Gjett om det var en som ble strålende glad! Tenk så heldige vi hagemennesker er som får oppleve slike under som skjer i hagen! 

Nå på morgenkvisten har jeg hygget meg med kaffe i sofaen og besøk på mange hageblogger. Det er ganske fast prosedyre på lørdag- og søndagsmorgener. Det er mange faste poster på programmet hver lørdag, men jeg håper å få tid til et par timer med hagerydding også. Vårryddelisten er lang, og det er bare ti dager igjen før den første vårmåneden står klar! 

Ha en fin lørdag, alle sammen! 

Klem fra Anne-Kristin
Slik så irisen ut forrige helg
Nå strekker den seg mot solen
Iris Histrioides "George"
Samme vinkel, litt annet lys
Hvilken hagelykke




lørdag 11. februar 2017

I år skal jeg...

Denne måtte bare få være med i dag
Det er så lett å lage lange lister med alt en skal få gjort i løpet av en periode. Jeg er veldig flink til å skrive lister, og det er sjelden jeg kommer igjennom alt på tilmålt tid. Når tema på Blommig fredag er i år ska jag... da er det først og fremst hageplanene som skal legges fram. Da jeg begynte å skrive hageblogg, var det mye fordi jeg trengte et spark bak for å bruke mer tid på det jeg liker aller best. Det var alltid så mange andre ting jeg burde gjøre, og hagekosen ble satt på vent. Nå har jeg klart å flytte hagen høyt opp på prioriteringslisten, så det blir litt framgang hvert år. Jeg håper jeg skal komme så langt etter hvert at jeg føler jeg kan åpne hagen for andre enn familie og venner, så i år planlegger jeg å få orden på mer av det som allerede er i hagen.

Her skal jeg begynne å gjøre gjerdet høyere.
 Naboen sitt er en halvmeter høyere enn mitt,
så jeg tenker noe i samme høyde kan være bra.
Sensommeren og høsten i fjor ble ødelagt av at hjorten kom og spiste opp det meste av blomstene mine. Derfor er forhøyning av gjerdet rundt hagen en svært viktig investering. Den vil alltid finne en vei inn i hagen, for innkjørselen vil nok forbli åpen. Men jo vanskeligere det er for den å komme inn, jo mer tror jeg den vil vegre seg. Da jeg var ute i solen i formiddag oppdaget jeg en god samling møkk på en liten inneklemt plass mellom et pæretre og gjerdet. Akkurat det gjerdet på nordøstsiden av hagen tenker jeg å gjøre høyere i vinterferien om to uker.

Hjortemøkk...
Det første staudebedet jeg laget i hagen har vært kraftig forsømt, selv om jeg renser opp et lite område i det hvert år. Jeg har håpet på at noen stauder jeg hadde plantet der tidligere plutselig skulle finne på å komme tilbake. Men jeg får vel innse at de ikke finnes mer mellom alt ugresset, og heller spa opp alt og begynne på nytt. Bergeniaen og Bispeluen har jeg delt og plantet på andre steder i hagen. Jeg syntes de tok for mye av den solrike plassen, og vil heller ha andre planter akkurat der.

Lyktebedet, som jeg begynte på for halvannet år siden, skal få en kraftig utvidelse i år. Det er fint å kunne planlegge helt nye beplantinger, og selv om jeg ikke har alle planene klare så vet jeg at det blir plass til noen peoner og riddersporer. Inntil nå har disse fått stå i fred for hjorten, og det håper jeg fortsetter.

Dette staudebedet må jeg grave helt opp og så plante til igjen
De siste to årene har jeg fått ordnet det meste av min lille grønnsakshage inn i pallekarmer, og i år skal også aspargesen få nye vekstforhold. Jeg har også tenkt å utvide med en eller to nye karmer, og disse skal jeg skaffe gode lokk oppå, så ikke hjorten kommer til.

Dette bedet har sol fra morgen til kveld
Det jeg har jobbet mest med de to siste somrene er området med fjellhagen og berget. Mellom disse ligger kirsebærstuen, og det området trenger å få mer oppmerksomhet. Både bordet og benken har begynt å forfalle, så jeg får se om det er mulig å reparere dem. Jer har plantet en del dagliljer i bakkant av benken, men jeg har ennå ikke fått området til å bli så bra som jeg ønsker. Dette håper jeg å finne ut av i år. Kanskje jeg skaffer noen flere gode steinheller og legger et solid steingulv under møblene? Den første store hellen ligger allerede på plass, men jeg trenger flere av noenlunde samme kvalitet.

Planene for hva jeg skal gjøre i hagen i år er altså mange, og jeg håper du vil følge med på utviklingen i løpet av året! Nå skal jeg lese på Blommig fredag om hvilke planer andre har for hva de skal gjøre i år.

Ha en fin lørdagskveld!

Klem fra Anne-Kristin

Jeg tror ikke lenger de gamle staudene plutselig skal dukke opp igjen her.
I lyktebedet er det fritt for ugress, så her er det lett å holde orden.
En ekstra meter utvidelse rundt hele tror jeg kan bli bra.
Flere pallekarmer vil gjøre seg i grønnsakshagen,
 og så skal jeg ha netting over til beskyttelse.
Kirsebærstuen er fin på varme dager.
Her kan vi sitte i fin skygge under det enorme morelltreet.
En stor steinhelle ligger under bordet og holder ugresset borte,
men jeg skulle gjerne hatt stein på et litt større område.
Bordet skal være greit å reparere,
og kanskje kan benken også få en oppgradering.
Siste uken har det vært skikkelig barfrost,
og den har tatt knekken på den første våririsen.
Nå har jeg dekket til de andre som var kommet fram.
Jeg avslutter som jeg begynte med krokusen.
Jeg hadde trodd det ville komme flere i løpet av uken, men det har nok vært for kaldt. 
Cream Beauty














lørdag 4. februar 2017

En forsmak på våren

I dag kom solen fram på formiddagen, og gradestokken viste ti varmegrader hos meg. Denne kombinasjonen fikk årets første krokus til å springe ut, det var selvfølgelig "Cream Beauty" som sprang ut i det mest solrike bedet i sørvestveggen av huset. Dette tror jeg må være tidligste krokusblomstring noen gang hos meg. De pleier å begynne blomstringen mot slutten av februar, så de er kommet rundt tre uker før normalt.

Også snøklokkene koste seg og åpnet de beskyttende ytre kronbladene, så de fine grønnkantede klokkene på innsiden fikk vist seg. Dersom skyene hadde holdt seg unna, kunne jeg kanskje vist flere nyutsprungne krokus i dag. Heldigvis har meteorologen lovet fantastisk vær hele neste uke, så jeg regner med at jeg må ut med kameraet mange ganger for å forevige vårens vakreste.


Jeg ønsker alle en fin lørdag!

Klem fra Anne-Kristin