Her i Bergen pleier våren å komme tidlig, enkelte år kan jeg finne spirer på de tidligste løkblomstene iallerede i julen. Mer vanlig er det at de kommer i siste halvdel av januar, hvis ikke vi har vært så heldige å få snø som blir liggende. I januar i år har vi hatt et par uker med skikkelig vinter, med snø og temperaturer ned i minus ti, men de siste dagene har det vært mildere, så mesteparten av snøen har smeltet. I dag ligger temperaturen rundt null, og solen skinner nydelig, så jeg tok en runde for å se etter vårtegn. Både snøklokker og klosterklokker viser knoppene sine, noen i bedene, og noen i gresset. Som jeg har skrevet tidligere tok jeg med noen få snøklokkeløker fra "bestefarshagen" og plantet ved foten av prydkirsebærtreet første året mitt her. Klokkene har blitt mange, nå teller de over hundre på samme plassen, og jeg har flyttet dem til andre steder i hagen. Selv om de ikke på noen måte er uvanlige, er de et kjært minne om besteforeldrene mine. Fra samme klyngen i bestefarshagen, plukket vi en bukett som vi la i hendene på bestemor da hun lå i kisten i -94. Det er fint å ha gode minner som man kan ta fram hvert år, når blomster knyttet til personer man er, eller har vært glad i, dukker opp i hagen.
Klosterklokkene er også tidlig ute, spesielt i veggbedet på nord-vestsiden av huset. Mange kjenner ikke forskjellen på snøklokker og klosterklokker, og bruker snøklokkenavnet på dem begge. Snøklokkene har en kaldere grønnfarge enn klosterklokkene. De har smale blader og slanke klokker som åpner seg i solskinn. Klosterklokkene har bredere blad og åpne, bredere klokker. Begge klokkeblomstene er hvite med grønne felt ytterst, så det er forståelig om man tar feil av disse. Er du usikker på hva du har i hagen kan du søke dem opp på nett, så finner du ut av det.
Flere av krokusene har også begynt å komme i gang, men noen blomsterknopper er det heldigvis ikke tegn til ennå. Det kjedeligste med at blomstene kommer så tidlig er at de som regel blir stygge i blomsten om de får mye snø på seg. Om en måneds tid er det mindre sjanse for dette, og da varmer solen nok til at blomstene kan vise seg fra sin beste side.
En tidlig vårblomst jeg virkelig vil anbefale er våriris. De finnes i mange ulike nyanser innenfor hvit, blå, lilla og gul, og i høst kjøpte jeg også noen rosa som jeg satte i jorden. De første våririsene hos meg har allerede store knopper, så nå håper jeg restene fra juletreet kan beskytte dem så de ikke fryser. Jeg har erfart fra tidligere år at frosten kan sette dem godt tilbake, men selv om de har sett ut som om blomsten er ødelagt, har de faktisk tatt seg opp igjen, om enn litt mer pjuskete.
Våriris, "Iris reticulata" |
Sammen med de tidligste vårtegnene kommer også drømmene og ønskene for det nye hageåret. Kanskje klarer jeg å få en skikkelig flott drivhusavling i år, og kanskje jeg klarer å dyrke mer i pallekarmene mine. Har alle staudene overlevd vinteren, og vil de vokse seg store og kraftige i år? Jeg gleder meg til å dele bilder og skriftlige erfaringer fra hageåret med dere.
Ha en fin søndag, alle sammen.
Klem fra Anne-Kristin