søndag 10. desember 2017

Vinter i hagen, og minner fra sommeren

Japansk kirsebær i snø
Vi er kommet godt inn i adventsmåneden, og juleforberedelsene er godt i gang i huset. I går kveld begynte det å snø i Bergen, og i dag våknet vi til rundt 20 cm snø ute. Så snart det var lyst var jeg ute og fotograferte, for sannsynligvis vil snøen være borte ganske raskt. Trær og busker er dekket av snø, så det er virkelig julestemning ute. Fuglemateren ble fylt med frø, så småfuglene kan ha noe å spise, og så var det bare å komme seg inn igjen i varmen.

Det er ennå noen uker før jeg begynner den nye hagesesongen, og etter to elendige somre, håper jeg neste år vil vise seg fra sin beste side. Jeg har allerede sett små spirer fra klosterklokkeløkene i bedet inne ved huset på nordsiden, de blomstrer gjerne allerede i begynnelsen av februar. Det har ikke blitt så mange nyinnkjøp av blomsterløk i høst, men en pakke allium satte jeg ned for første gang, i tillegg til noen tulipaner og narcisser.

I tillegg til vinterbildene i dag, tar jeg med noen minner fra sommeren 2017. En større årskavalkade får komme i romjulen, tenker jeg.

Japansk kirsebær i blomst i mai
Ha en riktig fin adventstid der ute.

Klem fra Anne-Kristin
Syrin og blodrips i snø
Tulipaner i april
Alpeklematis 
Kirsebærstuen i vintermodus.
 Neste år må jeg fornye både bord og benk
Narciss kjøpt i Barcelona
Krokusene ble hjortemat, men heldigvis var det få av løkene som ble spist.
Kirsebærtre og epletre
Mesteparten av snøen hadde sklidd av drivhustaket.
Det er nesten så jeg kjenner liljeduften
Snøen er ganske våt og bygger seg godt opp
 på pæretregrenene
Gullværhanen blomstret for første gang i år
Kirsebærstuen sett fra bakkant
Det ble en del epler, og ganske mange ble spist før hjorten
fant en vei inn i bakhagen og spiste resten av dem.
Kirsebærtreet sto i full blomst i mai.












søndag 29. oktober 2017

Å avslutte sommersesongen i hagen

En av de siste blomstene på Heidelberg,
strekker seg mot den blå oktoberhimmelen.
De fleste bladene har falt av trærne
Det har vært et langt avbrekk for meg, ikke bare i bloggverden, men og i hagejobbing. September var fantastisk her i Bergen, den sommeren vi hadde ventet forgjeves på i juli og august, kom endelig med sol og varme. Et stort oppussingsprosjekt inne og mye å gjøre på jobb, gjorde at jeg ikke hadde mye tid til overs. I tillegg hadde hjorten dessverre til slutt funnet veien inn i bakhagen igjen, så dermed forsvant også litt av lysten til å jobbe. Oktober har vært enda mer hektisk, blant annet har jeg vært i USA for første gang i mitt liv. I tillegg til dette har det vært store mengder nedbør, så det har ikke vært mulig å få gjort stort i hagen. Denne helgen var det endelig ingen spesielle ting på planen, og når dagen i tillegg startet med delvis blå himmel og sol, så fikk jeg tatt en tur ut og sett på tilstanden i hagen. I drivhuset har det vært en del muggsopp på plantene, det er kanskje ikke å unngå når det er så vått som det har vært i år. Jeg fikk båret ut og tømt rundt ti av pottene, så nå lar jeg regnet ta seg av grovvaskingen får jeg går over dem med børste og setter dem bort for vinteren.

Årets grønnsaksavling ble ikke stor, gulrothøsten ble en bunt med korte tykke røtter. De blir fin knaskemat i uken som kommer. Purren ble det heller ikke noe særlig av, jeg får ta inn en og en og bruke i omelett eller lignende. Hvitløk ble det mye av, men de ble ikke så store, så jeg har latt mange av dem stå igjen, så får de vokse opp igjen til neste år. En stor bunt med peppermynte ble plukket inn i dag for tørking. Både datteren i huset og jeg elsker peppermyntete, og vi er selvberget med det gjennom vinteren når bladene er tørket, knust og lagt i tebokser.

Jeg tenker at jeg skal bruke tid nå i hvileperioden på å få enda bedre hindringer for hjorten. Ettersom den kom inn og spiste opp hortensiagrenene, regner jeg med at jeg heller ikke neste år kommer til å ha blomstring på disse plantene. På epletreet har den spist opp det meste av blader og skudd, så jeg er spent på om det blir noen epler neste år. Heldigvis er jeg ikke en person som gir opp, så selv om jeg blir litt oppgitt innimellom, skal jeg vinne over hjorten til slutt.

Blomsterstøttene er på hell, akkurat som årets hagesesong
Et lite lyspunkt er at jeg har funnet en takløk på berget som har overlevd alt regnværet. Det er den eneste av de fire flotte jeg plantet på berget i fjor. Rosen Heidelberg har og noen roser som gleder meg, det er ikke alt som er oppspist, heldigvis. New Dawn har fått mange skudd spist, men den har likevel vokst seg stor og fin mot utelykten. Den Spanske Margeritten har massevis av knopper, men de kommer neppe til å springe ut.

Jeg ønsker dere alle en fin overgang til november. Det blir nok tidlig mørkt i ettermiddag, nå når sommertiden er over. Da blir det koselig med ild i peisen, stearinlys på bordet og en god bok eller et strikketøy. Men først skal resten av søndagsformiddagen nytes.

Klem fra Anne-Kristin

Staudesådden ble gjort i september, og flere av dem har spirt nå.
Her er spirer av etasjeprimula.
Filtkongslys
Årets gulrotavling var ikke mye å skyte av.
New Dawn og hagelykten
Ikke helt lett å se, men Spansk Margeritt er full av blomsterknopper.
Forøvrig en sikker hjorteplante, ser det ut for.
Noen Heidelbergroser har fått stå i fred og kan glede oss med sitt nærvær.
Mot altansøylen
Fargen endres med blitz
Tydelige spor etter hjorten like innenfor gjerdet.
Potter og underskåler ligger spredt.
Noen få cherrytomater kan høstes.
De fleste tomatplantene er fjernet fra drivhuset,
Physalisen kommer sent, men gode er de.
Litt dårligere chilihøst enn i fjor.
Underskålene sto fint opp mot drivhusveggen i går, men har blåst ned.
Ser du den lille takløken som vokser på berget?
Regnet skal få ta grovvasken av pottene.
Ganske vemodig når hageåret er over.
Hortensiaen sto fint helt til midten av september.
 Da kom hjorten og spiste mesteparten av de grønne grenene.
Peppermyntegrenene er tatt inn og vasket
Dette skal bli mye deilig peppermyntete utover vinteren.


tirsdag 29. august 2017

Siste tirsdag i august - 3 i blomst

Gullværhane - Montbretia
Selv om sensommer-blomstringen ikke er overdådig i hagen min, har jeg tatt noen bilder jeg vil dele i dag. Gullværhanen blomstrer for første gang hos meg, en staude jeg har ønsket meg i mange år, men som jeg ikke har fått somlet meg til å få kjøpt. Da min kusine kom på besøk med noe av overskuddet fra hagen sin, var jeg overlykkelig når jeg fant Gullværhanen blant dem. Denne heter Montbretia crocosmia masonorum, og har fått en plass i delvis skygge hos meg, i grensen mellom fjellhagen og gjerdet mot skogen.

Hvite roser i husveggen
I år har ennå ikke hjorten vært helt oppe i husveggen og spist av rosebuskene. Dermed har jeg roseblomstring på flere busker, blant annet denne nydelige hvite stilkrosen. Jeg har ikke noe navn på den, den sto her allerede da vi flyttet inn. Denne blomstrer helt til frosten kommer, og for noen år siden kunne jeg ta bilder av nesten utsprungne knopper første januar.

Praktilije
Å kjøpe blomstrende praktliljer i potter kan være kjekt, spesielt når man vil pynte opp litt ved inngangspartiet, i full fart. Når disse er avblomstret kan de fint plantes ut i bedene, og akkurat denne liljen har vist seg å trives godt i staudebedet. Duften av den kan merkes på flere meters avstand, og blomstene er nydelige, både nært og tett på. Noe navn har jeg heller ikke på denne, men den blir ikke mindre vakker av den grunn.

Nå har vi hatt en flott sommeruke i Bergen, og selv om det regnet ganske bra i går og i natt, er temperaturene fine. Jeg håper det holder seg fint til helgen, for nå er det greit å få bort så mye som mulig av ugresset så vårarbeidet blir enklere når den tid kommer.

Jeg ønsker dere noen fine avsluttende sommerdager, før september og høsten er her på fredag.

Klem fra Anne-Kristin


Liljene står kraftige, og hjorten viser ingen interesse for dem, heldigvis.
Detalj av Gullværhane
Detaljene er flotte, det er ofte viktig å gå tett på for å få hele inntrykket.
Litt rødt på det ene kronbladet, ellers er rosebladene kritthvite



onsdag 23. august 2017

I ettermiddag kom arbeidslysten

Hydrangea Aspera
Dette feltet i Kirsebærstuen mot berget skal bli ordentlig bed.
Det kan være vanskelig å finne lysten til å lage bed og kjøpe nye planter, når regnet høljer ned hele sommeren og hjorten spiser bortimot halvparten av det den får fatt i. Nå har jeg registrert at hjorten nesten ikke er i bakhagen, etter at mesteparten av den delen av hagen har fått høyt gjerde mot skogen. Det gjør at jeg har håp om at blomstene kan få stå i fred på den siden, der blant annet Kirsebørstuen og fjellhagen ligger. Når jeg i tillegg kom meg på møte i Fana Hagelag i går, og der fikk kjøpt en flott alunrot med mørk burgunderrøde blader, kom inspirasjonen til å ordne litt opp i Kirsebærstuen ved berget. Det er ganske skyggefullt under det store kirsebærtreet, så blomstringen er ikke overdådig. Spesielt ikke i år når solen har sviktet mesteparten av sommeren. Alunroten liker seg i delvis skygge, så dermed bestemte jeg meg for å rense opp et felt ved berget, der jeg har tre eller fire ulike dagliljer stående. Det var ganske lett å få rensket jorden for ugress, og for å gjøre det litt penere la jeg en rad med stein i kanten på bedet. En av dagliljene ble flyttet litt, og alunroten fikk en fin plass midt i bedet. En hosta jeg fikk i fjor var mye mindre enn jeg hadde trodd, så den passet ikke bakerst i hjørnet av hagen der jeg hadde plantet den. Dermed fikk også den en plass i det nye bedet. Arbeidet tok ikke mer enn en times tid i ettermiddag, mesteparten av dette feltet hadde nemlig vært grundig renset i vår. Jeg ble godt fornøyd med resultatet, og navnene på plantene finner du under bildene. Tar med bilde av en daglilje jeg fikk i vår, og som endelig blomstrer, og en av blomstene på kjempehortensiane min.

Ha en fin onsdagskveld.

Klem fra Anne-Kristin

Jeg har fått bort mesteparten av skvallerkålen tidligere,
nå er det mest skyggesildre og gress som må fjernes.
Sett fra berget
Etter en times arbeid.
I bakkant og til høyre vokser det dagliljer.
En kant av mellomstor stein fikk definert bedet.
Alunroten i midten av bedet heter Heuchera Obsidian
Hostaen i forkanten heter Blue Cadet.

Det blir spennende å se om alunroten vil trives,
den stauden er helt ny for meg.
Daglilje Hemerocallis hybrid "Strawberry Candy"?
Den ligner ikke på etiketten, så kanskje den var feilmerket.
Det er godt å se humler på blomstene
De store lodne bladene er spesielle på denne store stauden.