søndag 29. januar 2017

Overraskelser i januarhagen

Iris Reticulata George
Karsten i Danmark med bloggen Grønne nedslag har i det siste kalt Bergen Nordens Riviera på grunn av den tidlige blomstringen i hagen min. Når klosterklokkene står og blomstrer i store grupper, og snøklokkene har bøyet sine mange hoder her, er det mange som misunner meg. Men i dag ble jeg nesten stående å måpe da jeg oppdaget at våririsen har begynt å springe ut i ene bedet. Jeg har ikke hatt våriris så mange år, men aldri har jeg opplevd at de kommer så tidlig! En liten times hagerydding på morgenkvisten i dag fikk meg også til å klippe bort fjorårets blad på min fine helleborus, Lucky Black, og også denne var på gang med fine blomsterknopper. det blåser surt i Bergen i dag, så det ble en kort økt i hagen. Kanskje jeg tar en ny runde i ettermiddag...

Ha en fin søndag, der ute!

Klem fra Anne-Kristin

PS Bloggen til Karsten er verd å følge!

Hvilken overraskelse
Helleborus Lucky Black
Fjorårsbladene skal klippes bort om våren


lørdag 28. januar 2017

Første tømming av varmkompost

Innsiden av bingen var full av meitemark
For et par år siden arvet jeg en varmkompostbinge av noen venner av meg. Jeg hadde i flere år gått og tenkt på å skaffe meg en, så gaven var virkelig kjærkommen. I fjor kom jeg endelig i gang etter å ha lastet ned bruksanvisning fra nettet og vurdert plassering av den en stund. Jeg har hatt kaldkompost i mange år, så jeg kjenner til gleden over å ha hjemmeprodusert kompost. Men det har vært noen begrensninger i hva som kunne kastes i den, så derfor var det fint å også kunne kompostere annet matavfall enn rå grønnsaksrester.

I varmkomposten har jeg kastet alt av matavfall, kaffegrut og teposer i tillegg til litt hageavfall når jeg har trengt litt ekstra påfyll. Jeg leste at komposten kan tømmes etter ca tre måneder, men ettersom jeg hele tiden tømte nytt avfall på toppen syntes jeg dette virket vanskelig å gjennomføre. Det endte opp med at jeg sluttet å bruke komposten i oktober, så nå har den fått stå i ro i tre måneder. I dag hadde jeg bestemt meg for å tømme bingen og gjøre den klar for nye runder med kjøkkenavfall. Komposten skal ettermodne et par måneder, så jeg fant fram en stor murerbalje jeg har til å samle vann i om sommeren. Den satte jeg i skjulet, like innenfor plassen der kompostbingen står, så det skulle være lett å forflytte komposten.

Murerbaljen skal brukes til oppbevaring av komposten
Det første som møtte meg da jeg åpnet lokket på bingen var store mengder meitemark langs kantene på bingen. På oversiden så komposten fin og mørk ut, ritignok med litt grovere elementer, men helt klart flott jord. Da jeg åpnet bingen i forkant fikk jeg se et rundt 40 cm tykt lag med kompost spekket av meitemark. Glad og lykkelig fikk jeg spadd komposten over i baljen, den var akkurat stor nok til å romme alt sammen. Kvistlaget jeg hadde hatt i bunnen kunne brukes på nytt, så det ble lagt tilbake på plass. Det var ingen tegn til sopp eller andre sykdommer i bingen, så jeg lot være å rengjøre den. På den måten fikk en god del av markene være igjen for å starte en ny komposteringsprosess. Første lag med kjøkkenavfall sto klart til å tømmes oppi, og isolasjonslokk ble lagt på toppen før lokket ble lukket igjen.

En del grovere elementer på toppen
For å unngå at kattene i nabolaget skal bruke kompostjorden til do, plasserte jeg en gammel kurv fra et fryseskap oppned oppå baljen. Jeg satte noen trestokker gjennom kurven og ned i baljen, så den ikke skal kunne skyves av. Da jeg tok de siste bildene kjente jeg de første regndråpene komme, så da var det bare å komme seg inn igjen i stuen. Det er tross alt januar fremdeles, så regnvær i tre varmegrader blir fort bitende kaldt. Men jeg er lykkelig over å ha fått gjort en viktig jobb i dag! Jeg er ennå ikke noen ekspert på området, men jeg lærer heldigvis underveis. Beskjeden som gikk videre til familien var at avocadoskall må kuttes i mindre biter før de legges i kompostbøtten, og eggeskall må knuses. Ha du noen andre råd til meg er det bare kjekt!

Ha en fin lørdag!

Klem fra Anne-Kristin


Framsiden på kompostbingen er tatt bort
Flott kompost
Nesten halvfull binge 
Marken koser seg
Kvistene i bunnen må fjernes
før jeg kan spa ut siste restene
Jeg nærmer meg bunnen i bingen
Kvistene i bunne kan brukes på nytt
Det nærmer seg fullt i baljen
Bingen er tømt og kvistene lagt tilbake i bunnen
En gammel frysebokskurv festes med trelister
 for å beskytte komposten mot katter











fredag 27. januar 2017

Klosterklokketid

Det er en ting som er sikkert, og det er at når klosterklokkene har funnet ut at de er klar for våren, så er det ikke lenge før de blomstrer i store mengder i hagen min. I dag var jeg raskt ute med kamera etter jobb, det gjelder å få tatt bildene mens det fremdeles er godt dagslys. Dette blir derfor et innlegg bare for klosterklokkene. Botanisk navn på disse er Leucojum vernum, og på norsk blir de ofte kalt marsklosterklokke, kanskje for å skille dem fra senereblomstrende sorter. Mine klosterklokker sprer seg villig, og noen år må jeg grave opp de store løksamlingene og tynne dem ut så ikke løkene skal bli for små og ikke komme i blomst. All den overskytende løken setter jeg ned andre plasser i hagen, gjerne ved foten av et tre eller innunder busker. Det er plasser der de kan vise sin ynde den stunden de blomstrer, mens de visne blomstene og bladene kan dø bort uten at de er til sjenanse for senere blomstring i bedene. Når jeg har dem på ulike steder vil også blomstringen vare over lengre tid, og jeg kan nyte dem riktig lenge.

Snøklokkene blir av mange forvekslet med klosterklokker, men har du litt interesse for løkblomster vet du at det ikke er vanskelig å se forskjell. Snøklokkene mine er også godt i rute, men de trenger noen milde soldager før de åpner seg helt. Da får de kanskje også sitt eget bloggportrett her hos meg.

Jeg avslutter med et bilde av den lave ettermiddagssolen. Ha en fin fredag, alle sammen, den siste i januar dette året!

Klem fra Anne-Kristin

















lørdag 21. januar 2017

Årets første hageøkt

Klosterklokke - Leucojum
Vinteren har til nå vært våt og mild i Bergen, noe som slett ikke er uvanlig. Noen få frostdager har det vært og noen cm snø har lagt seg og blitt borte i løpet av få dager. En ganske ordinær bergensvinter, altså, og dermed kommer også de første løkblomstene tidlig. Ettersom værmeldingen sa mildvær, vindstille og oppholdsvær i dag, var jeg klar med hageklærne på, i halv-ellevetiden i dag. Jeg hentet fram bøtte og småredskap og fikk bort visne stauderester, frøugress og kvister i fjellhagen og i husveggbedet på nordsiden. I sistnevnte bed var det nå flere klosterklokker som var ferdig utsprunget, og store mengder som sto i knopp. Disse tidligste blomstene har ofte skader, og jeg lurer på om det kanskje ikke bare er snø- og frostskader. Kan det være mus som gnager på knoppene så tidlig på året?

Det kjentes fantastisk deilig å komme i gang i hagen, halvannen times jobbing ga gode resultater. Noen av klosterklokkene som var fullstendig dekket av et tykt lag vissent løv, var helt lysegrønne i bladene sine. Med lyset vil de nok få tilbake grønnfargen, og snart vil også de få blomster. En god del mose ble også skrapt bort fra bergene, den brer seg raskt, og det er alt for mye av den. Nå får jeg bare passe på å ikke gå for fort fram, for det kan fremdeles bli både frost og snø. De to bedene jeg har ryddet i dag har bare planter som tåler en del kulde, så det skal mye til før de blir ødelagt av en eventuell barfrostperiode.

Det ble ikke mer hagejobbing senere på dagen, lunsjbesøk og handling måtte også gjøres, og nå er det nesten helt mørkt ute. Har det dukket opp noen vårtegn hos deg, ennå?

Ha en fin lørdagskveld, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

De tidligste blomstene har ofte skader og ser litt pjusk ut.
Ene bedet i fjellhagen er ferdig renset,
men mesteparten av bladene på sibiririsen får bli en stund til.




fredag 20. januar 2017

Jeg lengter



Snøklokkeknoppene står tett i tett, 
Det er ikke bare vi hagebloggere som venter på lysere morgener og ettermiddager på denne tiden av året. Om det er sol en dag, er de fleste av oss på jobb og har liten mulighet til å nyte den. Og når været er dårlig er det bortimot mørkt når vi kommer hjem på ettermiddagen. Det kan være deilig med vinter, i hvertfall hvis en har snø og skiføre, men her i Bergen er det ikke hvert år vi får nyte skikkelige vinterdager. Denne uken har vi igjen hatt mildvær og store nedbørsmengder, selv om det var skikkelig vinter forrige helg. Og uten snø er det bare mørkt og tungt, så det jeg lengter aller mest til er lyset!

Nå er det like før...

Fra vintersolverv og framover teller jeg hvert eneste minutt lengre dag, de første dagene er det bare ett minutt og knapt det i hver ende, men etter hvert blir det både to og tre minutter lysere hver dag, og plutselig legger du merke til at det ikke er helt mørkt når middagen er spist. Og det fine er at også blomstene ser ut til å merke at lyset er på vei tilbake. I dag da jeg kom hjem fra jobb oppdaget jeg at en snøklokke ved foten av Heidelbergrosen hadde begynt å bøye hodet sitt. Så da måtte jeg selvfølgelig sjekke ved foten av prydkirsebærtreet, der den største snøklokkesamlingen min er. Og der sto det tett i tett med hvite snøklokkeknopper mellom de blågrønne bladene. Også der hadde en begynt å bøye litt på sitt hvite hode, så om ikke lenge kan jeg plukke inn søte små snøklokkebuketter! Det er bare like fantastisk hvert år; med lyset kommer blomstene, først snøklokker og klosterklokker, så alle de andre. Så nå lengter jeg faktisk bare til i morgen, for da blir det hagejobbing på meg!

Vil du vite hva andre lengter etter kan du besøke ukens fredagstema hos Helena med bloggen Bland rosor och bladlöss

Ha en fin fredagskveld!


Klem fra Anne-Kristin

Tenk at noe så lite kan gi så stor glede!

Blomsten bøyer snart hodet
Litt uklart, men viktig dokumentasjon
Dette var den første jeg oppdaget
Mye å se fram til








mandag 16. januar 2017

Vinter, kulde og snø i hagen

Klosterklokker i ettermiddagssol
Vi er ikke bortskjemt med snørike vintre her i Bergen, som regel kommer den på visitt noen dager innimellom i januar og februar. Denne helgen har vært en slik vintervisitt, med fem cm snø og helt ned i åtte kuldegrader. Sol fra skyfri himmel er alltid kjærkomment, spesielt når en har gått flere uker i regn og vind og nesten ikke hatt ordentlig dagslys. Dessverre var nesten hele helgen booket med ulike arrangementer, så det ble med en liten kamerarunde like før solnedgang i går. Da oppdaget jeg at klosterklokkene allerede har flust av knopper, så selv om det bare er midtveis i januar er det faktisk positive ting på gang i hagen min.

Jeg lar bildene tale for seg!

Ha en fin januaruke!

Hilsen Anne-Kristin
Visne stauder bøyer seg over rododendronen
Astilbe med frossen dråpe
Knoppene på rododendronen er flotte
Dekket av snø i noen dager, men snart kommer mildvær og regn.
Julerosen i krukken liker ikke kulden
Frøkapslene på valmuene er dekorative
I det gule kveldslyset ser de ut som laget av gull
Ikke alle fugler flyr bort
Klosterklokkene er kommet langt
Noen er nesten dekket av snø
Snøkunst på visne stauder
Flere steder i hagen bryter klosterklokkene seg vei
Det kan vel ikke bli for mange bilder av dem
I ettermiddagssol
Vakkert
Som to venninner i kjoler
Og så gikk solen ned i havet. Jeg elsker utsikten fra stuen min.