En fantastisk dag i solen

Vi trodde vel ikke at det skulle komme en ny kuldebølge til Bergen, men i dag morges da jeg sto opp viste gradestokken mer enn 9 grader minus. Men med sol fra så å si skyfri himmel steg temperaturen fint utover formiddagen, og uten den iskalde vinden ble det faktisk flott å være ute i hagen i dag. Bakken er stivfrossen, og solen tiner bare en cm eller to øverst når den står på. Bare i bedet i solkroken av huset blir det litt mer tint, og der står også krokusen i full blomst nå. Det kommer stadig flere av dem, i dag hadde enda en ny sort åpnet seg. Dessverre ble ikke bildene av den skarpe, så det får komme en annen dag.

Det er ikke mulig å gjøre så mye når bakken er full av tele, så da ble det en liten runde med beskjæring. Prydkirsebærtreet har vokst seg alt for høyt, så jeg tok sjansen på å sage bort de to lengste grenene. Det er alltid vanskelig å vite når jeg skal beskjære, for enten er det for tidlig så en risikerer at frosten gjør skade, eller så har sevjen begynt å stige i treet, så en risikerer at det "blør" for mye. Det viktigste er vel å lage så få sårflater som mulig. En lett tynning av solbar og rips ble også gjort, så er jeg i hvert fall i gang med den jobben også.

Varmen fra solen var så sterk i dag at lufteluken på drivhuset åpnet seg, det er første gang i år. Jeg tok meg også tid til å nyte en times strikkepause i solkroken ute. Det var så god varme at jeg måtte ta av yttertøyet, så våren er definitivt på vei. Snøklokkene blomstrer nå både på solsiden av huset og på skyggesiden. Nå håper jeg på fine soldager og mildvær i påsken, både her og andre steder i landet.

Ha en fin ny uke, alle sammen.

Klem fra Anne-Kristin

Årets første krokus

Endelig kommer det farger i hagen

Så kom endelig dagen da de første krokusene sprang ut i hagen. Jeg fikk dessverre ikke sett dem åpne selv, solen hadde forsvunnet fra bedet da jeg kom hjem, men heldigvis hadde mannen min vært en knupp og tatt bilder av dem. Og så var det heller ikke bare "Cream beauty" som var sprunget ut, men også den tofargede som kanskje er en "Vanguard" hadde åpnet seg i solskinnet. Og snøklokkene er heller ikke ferdigblomstret, en hel "bukett" av dem ga en fin bakgrunn til den lilla krokusen. Flere små lilla krokus var også kommet langt, og ettersom de har meldt flott solskinn i Bergen den neste uken, regner jeg med at det nå blir full krokusblomstring i bedet. I fjor opplevde jeg at hjorten for første gang gikk løs på krokusene i hagen, så da er det på tide å parkere bilen foran dette i hjørnet på sørsiden av huset.

Solskinn og nesten snøfri hage gjør noe med humøret, jeg måtte ta en liten økt med riven på litt av plenen, så vissent løv, mose og gammelt gress ble fjernet. Nå håper jeg virkelig vinteren er over for i år, nå er i hvert fall jeg klar forlange ettermiddager i hagen.

Ha en fin tirsdagskveld.

Klem fra Anne-Kristin

Tre flotte "cream beauty"

Til å bli glad av

Og dette er bare begynnelsen.

Tømming av varmkomposten

I løpet av noen vintermåneder har komposten sunket godt sammen.

Jeg er ikke så vant til å måtte vente til langt ut i mars med å komme skikkelig i gang med hageåret, men sprengkulden fra Sibir kom også til Bergen i slutten av februar. Denne siste uken i februar pleier det å være vinterferie, og da er jeg som regel ute med greinsaks og beskjærer frukttrær og bærbusker.  Det var dessverre ikke mulig i år, men etter en vinterferieuke der gradestokken var helt nede i minus femten, har det gradvis blitt mindre kaldt, og de siste dagene har vi igjen fått plussgrader. I ettermiddag leste jeg pluss syv på det meste på bilens måler, og da var det ikke snakk om å gå inn da jeg kom hjem.

Selv om litt var frosset, var mesteparten lett å få ut.

Valget var ganske lett, jeg savner kompostbøtten i kjøkkenskapet og synes alt for mye flott matavfall har gått i restavfallet. Jeg lar varmkomposten få en pause de kaldeste vintermånedene, men nå syntes jeg det var tid for tømming. Jeg er nok ikke verdens flinkeste med komposteringen, det blir litt tilfeldig når jeg fyller på med strø mellom avfallslagene. Det er kanskje grunnen til at komposten ikke har blitt helt ferdig, men ennå har rester etter kvistavfall og løv. I tillegg inneholdt den flere hundre små meitemark, så noen har visst kost seg ekstra godt i bingen.

Mange hundre små meitemark kravlet rundt.

Prosjektet i dag var altså å få siktet komposten slik at den ferdige kompostjorden kan stå og ettermodne i en stor murerbøtte til det er tid for jordforbedring. Det var litt frost i deler av komposten, og forøvrig var det meste av den godt fuktig. Dermed var det ikke helt lett å få siktet den, så en del ble lagt til tørk i skjulet, slik at jeg kan sikte den om en ukes tid eller så. Men rundt 35-40 liter fin kompostjord ble etterhvert spadd over i murerbøtten. Jorden skal senere fordeles på rosene, som jordforbedring i grønnsakshagen og litt blandes i pottene i drivhuset.

Selv om det fremdeles var mye planterester igjen,
var det mulig å sikte ut en god del ferdig kompostjord.

Etter mye tung jobbing og et par korte kaffepauser i solen, var kompostbingen tømt. Så var det tid for å klargjøre bingen for en ny sesong. Et godt lag med kvist i bunnen skal hjelpe på luftingen nederst. Før jeg la tilbake den delen av komposten som ikke var omgjort nok, la jeg et lag tørt gress oppå kvistene. På den måten forhindrer jeg at kvistlaget blir tettet igjen av laget med halvomdannete planterester. Til slutt kunne jeg glad og fornøyd sette kompostbøtten i kjøkkenskapet. Det var på tide, synes jeg.

Jeg hadde håpet på at de første krokusene skulle åpne seg i ettermiddagssolen i dag, men solen var nok ikke sterk nok. I morgen skal det visstnok bli sludd og regn, så da blir det bare å vente på neste solskinnsdag.

Ha en fin lørdagskveld alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Mye småkvist kan brukes på nytt i bingen.

Etter et lag med kvist i bunnen la jeg et mellomlag med vissent gress.

Ferdig - 35-40 liter kompost

En god del meitemark ble med under siktingen

Det er deilig når en tung jobb er vel gjennomført.

To timer kos i hagen - i midten av februar.

I går var det ganske fint vær i Bergen, delvis skyet, men og litt blå himmel. Og når solen først gløtter fram er det ingen grunn til å bli sittende inne. Den korte hekken i innkjørselen hadde vokst en drøy halvmeter i høyden i løpet av fjorårssommeren, så den trengte en klipp. Dermed var det fram med trappestige og grensaks, og i løpet av en halvtimes tid, var hekken klippet til passende lengde. Så ble alle de avklippede grenene plukket sammen og lagt i kaldkomposten. Neste oppgave var å rense opp i grusen langs kanten av innkjørselen. Skillet mellom vei og plen er kantet med stein, og dette var rette dagen for å få renset denne kanten. Grusbakken var godt tint der hvor solen hadde kommet til, så det var lett å få løs ugresset. Den delen som ikke var innenfor solens rekkevidde var frossen, så den biten får jeg ta senere. Så tok jeg en runde og fjernet en del av fjorårets sommerblomster i bedene, før jeg avsluttet hagedagen med kaffe, varme boller og en bok i solen under altanen.

I dag har det vært strålende sol fra skyfri himmel, så da fikk jeg tatt noen bilder av klosterklokkene i ettermiddagssol. Noen varme i luften er det ikke snakk om, men solen varmer der den treffer, og det er nok til at jeg blir i strålende humør.

Ha en fin ettermiddag, uansett hvordan været er hos deg.

Klem fra Anne-Kristin

Det går fint å klippe hekken på denne tiden i Bergen

Det er ikke vanskelig å vite hvor det skal klippes.

At noen småkvister står igjen gjør ingenting.

Det er godt med alt som er gjort. 

Dette er også en fin tidligvåraktivitet.
 Så lenge bakken er tint er det lett å fjerne ugresset.

Det er en takknemlig jobb å gjøre,
for resultatet blir veldig synlig.

øverst var det for mye jord som hadde blitt dradd
 utover da vi hadde arbeidsfolk i høst,
 så den biten venter jeg litt med til det tørker mer opp.

Klosterklokker i ettermiddagssol.

lykke

Blå himmel i Bergen.

De små hvite gir stor glede

Vi har kommet mer enn midtveis i februar, og selv om de siste par ukene har servert hyppige snøfall i Bergen, smelter det raskt unna når det blir opplett. Noen flekker snø ligger igjen i hagen, men flere av bedene er helt snøfrie. Klosterklokkene står nå i full blomst i det tidligste bedet i husveggen på nordsiden. Snøklokkene er ikke langt etter, mange av dem har begynt å nikke med hodene, så nå venter vi bare på en solskinndag så klokkene kan åpne seg. Det klør i fingrene etter å få ryddet opp rundt omkring i hagen, men fremdeles er det nok lurest å la jorden være dekket av visne planterester. Det er forøvrig nokså surt og kaldt ute, så hageøktene blir ikke så lange ennå. Neste helg begynner vinterferien her, så da håper jeg på mildvær så det kan være trivelig å være ute. Er jeg heldig kan jeg kanskje kan få tømt varmkompostbingen og gjøre den klar for en ny sesong. De mørkeste vintermånedene dropper jeg komposteringen, så får komposten stå og godgjøre seg i tre-fire måneder før jeg begynner på nytt. Den ferdige komposten oppbevarer jeg i en stor murerbalje til det er tid for å fordele den på rosebusker og andre planter som trenger ekstra gjødsling. Fra kaldkomposten tar jeg ut og sikter jord til toppdekke på de fleste bedene. Ja, jeg kjenner at nå kan våren bare komme, for jeg er klar.

Ha en fin helg videre. :-)

Klem fra Anne-Kristin

Noen kommer med dobbelt sett klokker

andre har bare en klokke

Snøklokkene under prydkirsebærtreet er klare til å åpne seg når solen kommer.

Her holdt jeg hånden foran blitzen på kameraet. 

Jeg har ikke plantet så mange Helleborus i hagen,
 men denne er den eneste som har overlevd.