I forgårs kom det endelig en skikkelig rotbløyte i hagen. Meteorologene meldte at det bare hadde falt rundt 20 mm regn i Bergen, men i mitt halve oljefat, der jeg samler regnvann til drivhusvanningen, var det kommet mellom førti og femti millimeter, så de lokale variasjonene har nok vært store. Vannet har virkelig gjort godt for både blomster og andre planter, så nå er det ingen slappe blader å se. Til og med den tørreste flekken på plenen, der det var blitt godt vissent, har fått tilbake et grønt skjær.
 |
| Heidelberg |
I dag har jeg hatt siste arbeidsdag før sommerferien, og selv om jeg foreløpig ikke har fått feriefølelsen, håper jeg den kommer smygende i løpet av kvelden. Jeg kan jo innrømme at det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å gripe kameraet og knipse 61 bilder av noen av de vakre blomstene som akkurat nå viser seg fra sin beste side. Fire av rosene mine blomstrer flott nå, to av dem er kjente mens de to andre er navnløse. De to navnløse er begge stilkroser som sto her da vi flyttet inn. Den ene er hvit, ikke melkehvit, men mer kremhvit. Den andre er mørk rød, nesten mot svart på utsiden av kronbladene før den er helt utsprunget. Etter hvert blir den mer mørk gammelrosa.
 |
| Hvit stilkrose uten navn |
 |
| Heidelberg |
De to andre rosene er begge klatreroser, den ene sto på en merkelig plass i hagen da jeg oppdaget den første våren, så jeg flyttet den til den hvite mursøylen som støtter altanen, like ved inngangsdøren. Der har den trivdes godt, noen år har den vokst til over rekkverket på altanen i andre etasje. Denne rosen er en Heidelberg, og har flotte store duftende røde roser. I år bøyde jeg den største hovedgrenen ned så den dannet en bue. Da fikk alle sideskuddene god vokseplass oppover, og dermed har rosen også blitt tettere i blomstringen.
Den andre klatrerosen, en Symphatie, har ikke trivdes like godt på sin plass, på siden av en liten levegg av mur. Jorden er ikke så bra akkurat der, for den står like ved der nedløpet fra takrennen kommer. Det har kommet en del terrakottastøv fra taksteinene, men jeg fikk byttet ut en del av jorden i vår og fylt på med kugjødselkompost, så nå ser den ut til å vokse litt bedre. Rosene på denne er også røde, men med litt mer rosa preg enn Heidelberg.
Selv om roser er vakre er det likevel noen andre som er mine absolutte favoritter i hagen. Det er peonene, og i dag sprang den første hvite peonen ut
Paeonia Festiva Maxima. Den fikk jeg for tre år siden, og i år har den fem knopper. Den trives godt i fjellhagen, så den skal få fortsette å bo der. Er jeg heldig kan jeg kanskje sette en avlegger i et annet bed om et par år. Peoner vil jeg ha over alt i hagen, for spør du meg overgår de det meste når det gjelder blomster.
Flere av peonene er på vei mot blomstring,
Karl Rosenfield har våget å bre ut sitt første kronblad, så kommer kanskje de neste i morgen. Jeg oppdaget også at de første blomstene på riddersporen
Delphinium Pasific Hybrid "King Arthur" har begynt å åpne seg.
I morgen er det sankthansaften, solen har nådd sitt høyeste punkt og selv om vi ikke merker det på en stund vil lyset gradvis avta.
Men heldigvis er det en deilig lang sommerferie før det!
Ha en fin onsdag, alle sammen!
Klem fra Anne-Kristin
 |
| Heidelberg blomstrer helt til frosten kommer |
 |
| Den har også deilig duft |
 |
| Symphatie |
 |
| Jeg håper Symphatie-rosen vil vokse seg stor og kraftig |
 |
| Den hvite rosen har jeg til og med hatt blomst på første januar! |
 |
| Ukjent stilkrose |
 |
| Legg merke til ulikheten i farge på knopp og utsprunget rose |
 |
| Rosen hviler hodet sitt mot murveggen |
 |
| Knopp med mørkere utside |
 |
| Heidelberg |
 |
| Og så kom peonen |
 |
| Paeonia Festiva Maxima |
 |
| Hvit med noen rosa innslag i midten |
 |
| Insektene koste seg i denne |
 |
| Nydelig! |
 |
| Klar for landing |
 |
| Kanskje riddersporen er helt utsprunget i morgen? |
 |
| Første kronblad åpner seg på Karl Rosenfield |
 |
| Nelliken blomstrer flott i fjellhagen |
 |
| Stjerneskjermen blomstrer også fint nå |
 |
| Stjerneskjerm mot gress - denne kommer også fra bestefarshagen |
To av peonene hadde kommet i blomst, den hvite Festiva Maxima, med sine islett av rødt, og to grupper med rosa peon, mest sannsynlig Sarah Bernhard. Karl Rosenfield har noen få knopper i år, men de ser ikke bra ut, så det spørs om den kommer til å blomstre. Riddersporen hadde blitt så stor og tung at flere av stenglene hadde lagt seg nesten ned til bakken. Jeg hadde ikke satt opp nok støtter rundt den, men jeg tror jeg fikk dem opp igjen uten at de knakk. Blomstene på den er fantastiske, synes jeg, og jeg gleder meg til den andre riddersporen jeg har kommer i blomst.
