fredag 17. februar 2017

Fantastiske natur!

Ettersom "våren" gjerne begynner allerede i januar i Bergen, er tidlig blomstring i hagen ganske vanlig. Snøklokker og klosterklokker klarer fint en frostperiode selv om de er kommet i blomst, de blir kanskje litt pjuskete og får noen skjønnhetsflekker. men de overlever. I år kom også den første våririsen opp og ville blomstre allerede i begynnelsen av februar, men da frosten kom med minus fem, ville den ikke mer. Hodet hang rett ned på den, og dermed ble jeg en erfaring rikere; dekk til våririsen så den ikke fryser ihjel. De siste dagene har frosten sluppet taket, og i går var det pluss åtte og delvis sol. Da jeg tok runden i hagen med kameraet, fikk jeg den store overraskelsen: den "døde" irisen hadde våknet til live og var på god vei til å springe ut! Gjett om det var en som ble strålende glad! Tenk så heldige vi hagemennesker er som får oppleve slike under som skjer i hagen! 

Nå på morgenkvisten har jeg hygget meg med kaffe i sofaen og besøk på mange hageblogger. Det er ganske fast prosedyre på lørdag- og søndagsmorgener. Det er mange faste poster på programmet hver lørdag, men jeg håper å få tid til et par timer med hagerydding også. Vårryddelisten er lang, og det er bare ti dager igjen før den første vårmåneden står klar! 

Ha en fin lørdag, alle sammen! 

Klem fra Anne-Kristin
Slik så irisen ut forrige helg
Nå strekker den seg mot solen
Iris Histrioides "George"
Samme vinkel, litt annet lys
Hvilken hagelykke




lørdag 11. februar 2017

I år skal jeg...

Denne måtte bare få være med i dag
Det er så lett å lage lange lister med alt en skal få gjort i løpet av en periode. Jeg er veldig flink til å skrive lister, og det er sjelden jeg kommer igjennom alt på tilmålt tid. Når tema på Blommig fredag er i år ska jag... da er det først og fremst hageplanene som skal legges fram. Da jeg begynte å skrive hageblogg, var det mye fordi jeg trengte et spark bak for å bruke mer tid på det jeg liker aller best. Det var alltid så mange andre ting jeg burde gjøre, og hagekosen ble satt på vent. Nå har jeg klart å flytte hagen høyt opp på prioriteringslisten, så det blir litt framgang hvert år. Jeg håper jeg skal komme så langt etter hvert at jeg føler jeg kan åpne hagen for andre enn familie og venner, så i år planlegger jeg å få orden på mer av det som allerede er i hagen.

Her skal jeg begynne å gjøre gjerdet høyere.
 Naboen sitt er en halvmeter høyere enn mitt,
så jeg tenker noe i samme høyde kan være bra.
Sensommeren og høsten i fjor ble ødelagt av at hjorten kom og spiste opp det meste av blomstene mine. Derfor er forhøyning av gjerdet rundt hagen en svært viktig investering. Den vil alltid finne en vei inn i hagen, for innkjørselen vil nok forbli åpen. Men jo vanskeligere det er for den å komme inn, jo mer tror jeg den vil vegre seg. Da jeg var ute i solen i formiddag oppdaget jeg en god samling møkk på en liten inneklemt plass mellom et pæretre og gjerdet. Akkurat det gjerdet på nordøstsiden av hagen tenker jeg å gjøre høyere i vinterferien om to uker.

Hjortemøkk...
Det første staudebedet jeg laget i hagen har vært kraftig forsømt, selv om jeg renser opp et lite område i det hvert år. Jeg har håpet på at noen stauder jeg hadde plantet der tidligere plutselig skulle finne på å komme tilbake. Men jeg får vel innse at de ikke finnes mer mellom alt ugresset, og heller spa opp alt og begynne på nytt. Bergeniaen og Bispeluen har jeg delt og plantet på andre steder i hagen. Jeg syntes de tok for mye av den solrike plassen, og vil heller ha andre planter akkurat der.

Lyktebedet, som jeg begynte på for halvannet år siden, skal få en kraftig utvidelse i år. Det er fint å kunne planlegge helt nye beplantinger, og selv om jeg ikke har alle planene klare så vet jeg at det blir plass til noen peoner og riddersporer. Inntil nå har disse fått stå i fred for hjorten, og det håper jeg fortsetter.

Dette staudebedet må jeg grave helt opp og så plante til igjen
De siste to årene har jeg fått ordnet det meste av min lille grønnsakshage inn i pallekarmer, og i år skal også aspargesen få nye vekstforhold. Jeg har også tenkt å utvide med en eller to nye karmer, og disse skal jeg skaffe gode lokk oppå, så ikke hjorten kommer til.

Dette bedet har sol fra morgen til kveld
Det jeg har jobbet mest med de to siste somrene er området med fjellhagen og berget. Mellom disse ligger kirsebærstuen, og det området trenger å få mer oppmerksomhet. Både bordet og benken har begynt å forfalle, så jeg får se om det er mulig å reparere dem. Jer har plantet en del dagliljer i bakkant av benken, men jeg har ennå ikke fått området til å bli så bra som jeg ønsker. Dette håper jeg å finne ut av i år. Kanskje jeg skaffer noen flere gode steinheller og legger et solid steingulv under møblene? Den første store hellen ligger allerede på plass, men jeg trenger flere av noenlunde samme kvalitet.

Planene for hva jeg skal gjøre i hagen i år er altså mange, og jeg håper du vil følge med på utviklingen i løpet av året! Nå skal jeg lese på Blommig fredag om hvilke planer andre har for hva de skal gjøre i år.

Ha en fin lørdagskveld!

Klem fra Anne-Kristin

Jeg tror ikke lenger de gamle staudene plutselig skal dukke opp igjen her.
I lyktebedet er det fritt for ugress, så her er det lett å holde orden.
En ekstra meter utvidelse rundt hele tror jeg kan bli bra.
Flere pallekarmer vil gjøre seg i grønnsakshagen,
 og så skal jeg ha netting over til beskyttelse.
Kirsebærstuen er fin på varme dager.
Her kan vi sitte i fin skygge under det enorme morelltreet.
En stor steinhelle ligger under bordet og holder ugresset borte,
men jeg skulle gjerne hatt stein på et litt større område.
Bordet skal være greit å reparere,
og kanskje kan benken også få en oppgradering.
Siste uken har det vært skikkelig barfrost,
og den har tatt knekken på den første våririsen.
Nå har jeg dekket til de andre som var kommet fram.
Jeg avslutter som jeg begynte med krokusen.
Jeg hadde trodd det ville komme flere i løpet av uken, men det har nok vært for kaldt. 
Cream Beauty














lørdag 4. februar 2017

En forsmak på våren

I dag kom solen fram på formiddagen, og gradestokken viste ti varmegrader hos meg. Denne kombinasjonen fikk årets første krokus til å springe ut, det var selvfølgelig "Cream Beauty" som sprang ut i det mest solrike bedet i sørvestveggen av huset. Dette tror jeg må være tidligste krokusblomstring noen gang hos meg. De pleier å begynne blomstringen mot slutten av februar, så de er kommet rundt tre uker før normalt.

Også snøklokkene koste seg og åpnet de beskyttende ytre kronbladene, så de fine grønnkantede klokkene på innsiden fikk vist seg. Dersom skyene hadde holdt seg unna, kunne jeg kanskje vist flere nyutsprungne krokus i dag. Heldigvis har meteorologen lovet fantastisk vær hele neste uke, så jeg regner med at jeg må ut med kameraet mange ganger for å forevige vårens vakreste.


Jeg ønsker alle en fin lørdag!

Klem fra Anne-Kristin








søndag 29. januar 2017

Overraskelser i januarhagen

Iris Reticulata George
Karsten i Danmark med bloggen Grønne nedslag har i det siste kalt Bergen Nordens Riviera på grunn av den tidlige blomstringen i hagen min. Når klosterklokkene står og blomstrer i store grupper, og snøklokkene har bøyet sine mange hoder her, er det mange som misunner meg. Men i dag ble jeg nesten stående å måpe da jeg oppdaget at våririsen har begynt å springe ut i ene bedet. Jeg har ikke hatt våriris så mange år, men aldri har jeg opplevd at de kommer så tidlig! En liten times hagerydding på morgenkvisten i dag fikk meg også til å klippe bort fjorårets blad på min fine helleborus, Lucky Black, og også denne var på gang med fine blomsterknopper. det blåser surt i Bergen i dag, så det ble en kort økt i hagen. Kanskje jeg tar en ny runde i ettermiddag...

Ha en fin søndag, der ute!

Klem fra Anne-Kristin

PS Bloggen til Karsten er verd å følge!

Hvilken overraskelse
Helleborus Lucky Black
Fjorårsbladene skal klippes bort om våren


lørdag 28. januar 2017

Første tømming av varmkompost

Innsiden av bingen var full av meitemark
For et par år siden arvet jeg en varmkompostbinge av noen venner av meg. Jeg hadde i flere år gått og tenkt på å skaffe meg en, så gaven var virkelig kjærkommen. I fjor kom jeg endelig i gang etter å ha lastet ned bruksanvisning fra nettet og vurdert plassering av den en stund. Jeg har hatt kaldkompost i mange år, så jeg kjenner til gleden over å ha hjemmeprodusert kompost. Men det har vært noen begrensninger i hva som kunne kastes i den, så derfor var det fint å også kunne kompostere annet matavfall enn rå grønnsaksrester.

I varmkomposten har jeg kastet alt av matavfall, kaffegrut og teposer i tillegg til litt hageavfall når jeg har trengt litt ekstra påfyll. Jeg leste at komposten kan tømmes etter ca tre måneder, men ettersom jeg hele tiden tømte nytt avfall på toppen syntes jeg dette virket vanskelig å gjennomføre. Det endte opp med at jeg sluttet å bruke komposten i oktober, så nå har den fått stå i ro i tre måneder. I dag hadde jeg bestemt meg for å tømme bingen og gjøre den klar for nye runder med kjøkkenavfall. Komposten skal ettermodne et par måneder, så jeg fant fram en stor murerbalje jeg har til å samle vann i om sommeren. Den satte jeg i skjulet, like innenfor plassen der kompostbingen står, så det skulle være lett å forflytte komposten.

Murerbaljen skal brukes til oppbevaring av komposten
Det første som møtte meg da jeg åpnet lokket på bingen var store mengder meitemark langs kantene på bingen. På oversiden så komposten fin og mørk ut, ritignok med litt grovere elementer, men helt klart flott jord. Da jeg åpnet bingen i forkant fikk jeg se et rundt 40 cm tykt lag med kompost spekket av meitemark. Glad og lykkelig fikk jeg spadd komposten over i baljen, den var akkurat stor nok til å romme alt sammen. Kvistlaget jeg hadde hatt i bunnen kunne brukes på nytt, så det ble lagt tilbake på plass. Det var ingen tegn til sopp eller andre sykdommer i bingen, så jeg lot være å rengjøre den. På den måten fikk en god del av markene være igjen for å starte en ny komposteringsprosess. Første lag med kjøkkenavfall sto klart til å tømmes oppi, og isolasjonslokk ble lagt på toppen før lokket ble lukket igjen.

En del grovere elementer på toppen
For å unngå at kattene i nabolaget skal bruke kompostjorden til do, plasserte jeg en gammel kurv fra et fryseskap oppned oppå baljen. Jeg satte noen trestokker gjennom kurven og ned i baljen, så den ikke skal kunne skyves av. Da jeg tok de siste bildene kjente jeg de første regndråpene komme, så da var det bare å komme seg inn igjen i stuen. Det er tross alt januar fremdeles, så regnvær i tre varmegrader blir fort bitende kaldt. Men jeg er lykkelig over å ha fått gjort en viktig jobb i dag! Jeg er ennå ikke noen ekspert på området, men jeg lærer heldigvis underveis. Beskjeden som gikk videre til familien var at avocadoskall må kuttes i mindre biter før de legges i kompostbøtten, og eggeskall må knuses. Ha du noen andre råd til meg er det bare kjekt!

Ha en fin lørdag!

Klem fra Anne-Kristin


Framsiden på kompostbingen er tatt bort
Flott kompost
Nesten halvfull binge 
Marken koser seg
Kvistene i bunnen må fjernes
før jeg kan spa ut siste restene
Jeg nærmer meg bunnen i bingen
Kvistene i bunne kan brukes på nytt
Det nærmer seg fullt i baljen
Bingen er tømt og kvistene lagt tilbake i bunnen
En gammel frysebokskurv festes med trelister
 for å beskytte komposten mot katter











fredag 27. januar 2017

Klosterklokketid

Det er en ting som er sikkert, og det er at når klosterklokkene har funnet ut at de er klar for våren, så er det ikke lenge før de blomstrer i store mengder i hagen min. I dag var jeg raskt ute med kamera etter jobb, det gjelder å få tatt bildene mens det fremdeles er godt dagslys. Dette blir derfor et innlegg bare for klosterklokkene. Botanisk navn på disse er Leucojum vernum, og på norsk blir de ofte kalt marsklosterklokke, kanskje for å skille dem fra senereblomstrende sorter. Mine klosterklokker sprer seg villig, og noen år må jeg grave opp de store løksamlingene og tynne dem ut så ikke løkene skal bli for små og ikke komme i blomst. All den overskytende løken setter jeg ned andre plasser i hagen, gjerne ved foten av et tre eller innunder busker. Det er plasser der de kan vise sin ynde den stunden de blomstrer, mens de visne blomstene og bladene kan dø bort uten at de er til sjenanse for senere blomstring i bedene. Når jeg har dem på ulike steder vil også blomstringen vare over lengre tid, og jeg kan nyte dem riktig lenge.

Snøklokkene blir av mange forvekslet med klosterklokker, men har du litt interesse for løkblomster vet du at det ikke er vanskelig å se forskjell. Snøklokkene mine er også godt i rute, men de trenger noen milde soldager før de åpner seg helt. Da får de kanskje også sitt eget bloggportrett her hos meg.

Jeg avslutter med et bilde av den lave ettermiddagssolen. Ha en fin fredag, alle sammen, den siste i januar dette året!

Klem fra Anne-Kristin