lørdag 17. februar 2018

De små hvite gir stor glede

Vi har kommet mer enn midtveis i februar, og selv om de siste par ukene har servert hyppige snøfall i Bergen, smelter det raskt unna når det blir opplett. Noen flekker snø ligger igjen i hagen, men flere av bedene er helt snøfrie. Klosterklokkene står nå i full blomst i det tidligste bedet i husveggen på nordsiden. Snøklokkene er ikke langt etter, mange av dem har begynt å nikke med hodene, så nå venter vi bare på en solskinndag så klokkene kan åpne seg. Det klør i fingrene etter å få ryddet opp rundt omkring i hagen, men fremdeles er det nok lurest å la jorden være dekket av visne planterester. Det er forøvrig nokså surt og kaldt ute, så hageøktene blir ikke så lange ennå. Neste helg begynner vinterferien her, så da håper jeg på mildvær så det kan være trivelig å være ute. Er jeg heldig kan jeg kanskje kan få tømt varmkompostbingen og gjøre den klar for en ny sesong. De mørkeste vintermånedene dropper jeg komposteringen, så får komposten stå og godgjøre seg i tre-fire måneder før jeg begynner på nytt. Den ferdige komposten oppbevarer jeg i en stor murerbalje til det er tid for å fordele den på rosebusker og andre planter som trenger ekstra gjødsling. Fra kaldkomposten tar jeg ut og sikter jord til toppdekke på de fleste bedene. Ja, jeg kjenner at nå kan våren bare komme, for jeg er klar.

Ha en fin helg videre. :-)

Klem fra Anne-Kristin



Noen kommer med dobbelt sett klokker
andre har bare en klokke








Snøklokkene under prydkirsebærtreet er klare til å åpne seg når solen kommer.

Her holdt jeg hånden foran blitzen på kameraet. 




Jeg har ikke plantet så mange Helleborus i hagen,
 men denne er den eneste som har overlevd. 













søndag 28. januar 2018

Årets første jobbeøkt i hagen

Klosterklokkene begynner å nikke med hodene sine.
Vinteren komme og går i Bergen, den ene dagen er det frost og snø, og neste dag er det regn og mildvær. Seks grader pluss og opplett på ettermiddagen fikk hagegenene koblet til, og lukehakke og ugressbøtte ble funnet fram. Langs bunnen av vår korte hekk har jeg satt snøklokkeløk, noen ble flyttet dit for tro år siden, og noen i fjor vår. Foreløpig er det ikke store tuer av dem, men det blir nok flott etter hvert som de får etablert seg skikkelig. Jeg jobber med å få bort alt ugresset under denne hekken, så nå var det på tide å luke i framkant, så snøklokkene kan få best mulige vekstforhold, og kunne presentere seg uten å måtte kjempe med ugresset rundt seg. Rundt en times arbeid i nesten ettermiddagssol var deilig. Jorden var kald, men tint, så det var ikke vanskelig å få løsnet ugresset.

Snøklokkene under prydkirsebærtreet er snart i full blomst
Nå når snøen igjen er borte fra hagen, er det lett å finne vårtegn, jeg har spredt løkene av både snøklokker og klosterklokker over hele hagen. Når jeg ser på andres blogger på denne tiden lurer jeg på hvorfor jeg ikke har eranthis i hagen min. Det er vel ikke den mest  vanlige planten å finne på hagesenterne, så jeg har ikke kommet over den til rett tid.

Klosterklokkene vokser voldsomt i mildværet, et par av dem har allerede bøyet hodet og er klar for å springe ut. Jeg får følge med de neste dagene, så kanskje det ikke blir lenge til jeg kan dele bilder av dem i full blomst.

Det er ikke mange dagene igjen av januar, og februar betyr som regel også begynnende krokusblomstring hos meg. De første, "Cream beauty" er kommet godt i gang, så dersom det blir noen fine soldager snart, så kommer nok knoppene fram også.

Ha en fin siste januaruke, alle sammen.


Klem fra Anne-Kristin
Forrige søndag så det sånn ut.
Ugresset prøver å fortrenge snøklokkene,
 så her er det på tide å gjøre en innsats
Da var ugresset borte, og snøklokkene
 kan få utvikle seg på beste måte.
Nå er det to av dem, neste år blir det kanskje fire.
Foreløpig er det noen få snøklokker
fordelt på seks områder langs hekken.
I dette bedet, i husveggen på nordsiden, kommer
klosterklokkene tidlig, og de er mange.
Noen få av dem er klare til blomstring


Det blir mange snøklokker i gresset også.
Og her er de første krokusene på gang, "Cream beauty" kan anbefales.













mandag 22. januar 2018

De første vårtegnene kan skimtes i hagen i slutten av januar

Vi skriver 22. januar, og dagen har blitt en time og 23 minuter lengre enn ved vintersolverv i Bergen. Når solen i tillegg skinner fra bortimot skyfri himmel og bakken er dekket av ti cm snø, føles det som om våren er like om hjørnet. Klosterklokkene er de første som kommer i blomst hos meg, de står lunt til enkelte plasser, og allerede nå kan små blomsterknopper skimtes i et par av klyngene. Snøklokkene i bedet i sydveggen har også kommet med fine spirer, så det er ikke lenge til også disse vil vise knopper. Peonen i samme bedet har mange fine bladknopper, dette er den første peonen min som blomstrer, som regel i mai. Paeonia Officinalis "Rosea Plena"  trives svært godt i denne sydvendte kroken på huset.

Drivhuset ble bare nesten ryddet ferdig i høst. 
Ettersom snøen dekker de fleste bedene, er det ikke mange flere spirer å finne. Men solvarmen smelter snøen litt etter litt, og dermed danner det seg små flotte isskulpturer enkelte steder. Snø i sol gir dessuten flere flotte motiver, så dermed deler jeg litt av dem også. Værmeldingen sier at det nå skal bli mildvær og regn igjen i Bergen, så da blir det kanskje snart tid for å rydde i grusgangene i hagen.

På berget smelter snøen raskt i solen.



I vinduskarmen på kjøkkenet har chilien begynt å spire, så snart får jeg finne fram vekstlyset. Jaktlaget har skutt 11 hjort i området, blant annet tre av dem som har vært her i nabolaget. Jeg krysser fingrene for at det gir mindre plager i hagen min.

Ha en fin januaruke, alle sammen!


Klem fra Anne-Kristin


I som smelter fra toppen av drivhuset
Etterhvert dannes små isskulpturer
Klatreveggen til pallekarmen har lagt seg til hvile.
Mosen vokser godt på det gamle plommetreet "Victoria"
Snøklokkene viser to-tre cm lange spirer.
Mange knopper på rhododendronen skal glede oss med blomstring i mai
Om ikke lenge er disse klosterklokkene i blomst.
Ingen fugler vil bade på denne tiden av året.
Det har ikke vært nødvendig å måke snø av drivhuset.
Snø på vintergrønn rhododendron er fint motiv.
snø
Kurven over høstfloksen hjalp ikke når det gjaldt blomstring,
hjorten spiste alt som kom utenfor,
 men jeg regner med at stauden har blitt kraftig i rotsystemet.
Flotte bladknopper på peonen,
 men litt vanskelig å få bildet helt skarpt uten stativ.
Langs bunnen av den lille hekken har jeg satt mange snøklokkeløk.
De sprer seg så fint hos meg, og så er det bare å flytte dem der jeg vil ha flere.
















søndag 10. desember 2017

Vinter i hagen, og minner fra sommeren

Japansk kirsebær i snø
Vi er kommet godt inn i adventsmåneden, og juleforberedelsene er godt i gang i huset. I går kveld begynte det å snø i Bergen, og i dag våknet vi til rundt 20 cm snø ute. Så snart det var lyst var jeg ute og fotograferte, for sannsynligvis vil snøen være borte ganske raskt. Trær og busker er dekket av snø, så det er virkelig julestemning ute. Fuglemateren ble fylt med frø, så småfuglene kan ha noe å spise, og så var det bare å komme seg inn igjen i varmen.

Det er ennå noen uker før jeg begynner den nye hagesesongen, og etter to elendige somre, håper jeg neste år vil vise seg fra sin beste side. Jeg har allerede sett små spirer fra klosterklokkeløkene i bedet inne ved huset på nordsiden, de blomstrer gjerne allerede i begynnelsen av februar. Det har ikke blitt så mange nyinnkjøp av blomsterløk i høst, men en pakke allium satte jeg ned for første gang, i tillegg til noen tulipaner og narcisser.

I tillegg til vinterbildene i dag, tar jeg med noen minner fra sommeren 2017. En større årskavalkade får komme i romjulen, tenker jeg.

Japansk kirsebær i blomst i mai
Ha en riktig fin adventstid der ute.

Klem fra Anne-Kristin
Syrin og blodrips i snø
Tulipaner i april
Alpeklematis 
Kirsebærstuen i vintermodus.
 Neste år må jeg fornye både bord og benk
Narciss kjøpt i Barcelona
Krokusene ble hjortemat, men heldigvis var det få av løkene som ble spist.
Kirsebærtre og epletre
Mesteparten av snøen hadde sklidd av drivhustaket.
Det er nesten så jeg kjenner liljeduften
Snøen er ganske våt og bygger seg godt opp
 på pæretregrenene
Gullværhanen blomstret for første gang i år
Kirsebærstuen sett fra bakkant
Det ble en del epler, og ganske mange ble spist før hjorten
fant en vei inn i bakhagen og spiste resten av dem.
Kirsebærtreet sto i full blomst i mai.