søndag 30. oktober 2016

Senhøst i hagen

Høst i hagen
Siste del av sommeren var nesten som et mareritt i hagen min. Det som overlevde århundrets våteste juli, ble stort sett spist av hjorten. Men nå er sommeren 2016 definitivt over, og jeg kan tenke framover mot neste års blomstring og matproduksjon. For noen uker siden plukket jeg en stor mengde peppermynt og hang til tørk i drivhuset. I dag gikk jeg for å ta inn de tørkede grenene, så jeg kunne klargjøre en stor porsjon myntete. Det går en del te i løpet av vinterhalvåret, og spesielt husets femtenåring synes denne teen er deilig. Jeg burde nok ha tatt inn grenene allerede for et par uker siden, for etter de siste våte ukene hadde det blitt mye fuktighet i drivhuset. Dermed var ikke bladene på grenene tørre og fine som i fjor. Jeg tok dem inn og la dem på kjøkkenbenken for å se om de blir brukbare etter noen dager inne. Prøvetygging av et blad frambrakte fin peppermyntesmak, så jeg tror bladene kan brukes, bare de får ettertørke så de ikke mugner.

Peppermyntetørking




Årests hvitløkavling ble ikke stor, for hjorten klarte først å spise opp vårspirene av dem jeg satte i fjor. Så satte jeg nye fedd på vårparten, men de ble for det første ikke særlig store, og for det andre forsynte hjorten seg grovt av dem også. Noen fikk jeg da likevel høstet, så noen små ganger har jeg kunnet bruke egenprodusert i høst også. I dag fikk jeg satt ned nye fedd, så nå satser jeg på at de får stå i fred. Jeg la hønsenetting over pallekarmen, så er det litt vanskeligere å komme til.






Ennå kan jeg ta inn paprika og chili fra drivhuset
Forrige helg var jeg i Spania for å delta i en korkonkurranse der. Den ene dagen skulle vi synge i Barcelona, og på et gatemarked fikk jeg kjøpt med meg litt blomsterløk. Det ble tre ulike iris; Iris Gipsy Beauty, Iris Symphony og IrisOriental Beauty, og en narsiss; Narcissus Ice King. Mobilbildene av dem ble ikke av de beste, men gode nok til at jeg skal kunne skille dem fra hverandre når de blomstrer. Ettersom jeg hadde alle oppi samme posen ble de plantet sammen. Både iris og narsisser ble plantet i lyktebedet, så nå er det snart så fullt at det er klart for utviding igjen.

Om noen dager er det november, så det går mot vinter. Jeg har mye som burde vært ryddet opp i ute, kanskje jeg tar en ekstra runde senere i dag for å ta inn potter og redskap som ikke er kommet på riktig plass i kjeller og skjul. Ha en riktig fin søndag alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin
En merkelig oransje paprika
Physalis har jeg rikelig av, det er kjekt å legge i matboksen 
Her skal det settes hvitløk
Fordelingen er gjort, så skal de trykkes nedi og jord legges over
Kanskje hønsenettingen kan holde hjorten unna?
Løk fra Barcelona
Kjekt å kunne plukke selv
Her bommet jeg litt...
Jeg likte denne fylte narsissen















fredag 14. oktober 2016

Endelig et snev av hagelykke

Heidelberg
Etter å ha fått ut en god del frustrasjon og oppgitthet i forrige blogginnlegg, var det mange som kom med gode råd og trøstens ord i kommentarfeltet. På flere av dem svarte jeg at jeg skulle ut og kjøpe narsissløk for å forberede vårblomstringen i hagen. Hjorten er ikke glad i narsisser, så nå gjelder det å satse på det hjortesikre. Derfor gikk turen til hagesenteret for å, forhåpentligvis, lokke fram litt hageentusiasme hos meg. Jeg ble litt skuffet over utvalget de hadde, tulipaner var det ganske mange av, men av krokusløk var det ingen utenom de aller vanligste, og utvalget av narsisser var heller ikke stort. Våriris hadde de ikke i det hele tatt, så det ble ikke det store innhugget i lommeboken, akkurat. Jeg synes alltid det er for lite av de vanlige gule påskeliljene i hagen om våren, så jeg tok med en stor pose av dem. Ellers ble det to poser med Narciccus double "Rip van Winkle", gule fylte påskeliljer. I tillegg til narcissene kjøpte jeg en pose Leucojum Aestivum, Jonsokklosterklokke. Jeg kjøpte en lignende i fjor, Leucojum "Gravetye Giant", det blir spennende å se om jeg kan finne forskjellen på dem til våren. 
Sibiririsen og påskeliljeløk er plantet
Høst betyr gjerne stauder på supertilbud, men det er ikke alltid så mye interessant å finne. Jeg fant en Sibiriris, Iris Sibirica "Sparkling Rose", og det passet bra, for jeg ønsker meg mange iris i hagen, og jeg har ikke opplevd at hjorten har spist av dem.

I går formiddag måtte jeg altså ut og plante, og Irisen hadde jeg allerede tenkt ut måtte være i bakkant av berget, der jeg jobbet så mye tidligere i sommer. Jeg måtte til med stor spade for å få bort ugress og røtter, men jorden var tørr og fin å jobbe med, så arbeidet var en sann fornøyelse. På dette området vokser det mye mynte, så da fikk jeg plukket en haug med myntekvister som jeg skulle henge opp til tørking i drivhuset. For å få plass til dem måtte jeg få ut en god del av de halvvisne agurk- og tomatplantene, så plutselig var jeg i gang med drivhusrydding i tillegg. Seks store plastpotter ble vasket og satt til tørk, så er de klare for nyplanting til våren. Jenta mi hjalp med med å henge opp mynten, så nå gleder vi oss til masse deilig myntete utover vinteren.

ta tre, betal for to
Jeg hadde ikke så mye tid til hagen i går, så all løken fikk jeg ikke plantet. Men jeg plantet en gruppe gule påskeliljer i forkant av den nyplantede sibiririsen, og en annen gruppe inntil en av hostaene. Å plante narsisser inntil hosta er supert, når løkbladene begynner å visne kommer hostaen med sine nydelige blader. Snart er løkbladene skjult, og de kan få stå i fred og visne helt bort.




Drivhuspottene er vasket og
 er klare for nyplanting til våren.
Før jeg måtte avgårde på andre ærend ble det en fotograferingsrunde i hagen. Klatrerosen Heidelberg har fått nye blomster, den står så tett ved inngangsdøren at jeg håper hjorten ikke tør å ta dem. Cosmosen blomstrer fint, og oktoberbergknappen er flott nå. Bildet ble litt uskarpt, for jeg brukte bare telelinse på runden min, og da er jeg avhengig av å holde kameraet helt støtt. Jeg tok bare ett bilde av den, men det får holde denne gangen. En blomst fant jeg på søyleblomsten, Liatris spicáta, den har fått noe hard medfart av hjorten når den har gått over bedet. Det er altså svært lite blomstring, men likevel ville jeg dele de små glimtene med dere. Nå tror jeg at jeg er på rett vei, så takk til dere som hjalp med på sporet med fine ord. Det er ikke alltid så mye som skal til!

Klem til dere fra Anne-Kristin



Peppermynten er hengt til tørk i drivhuset

Nyutsprunget Heidelberg
Roser er vakre, jeg håper hjorten ikke spiser disse også
Cosmos tiltrekker seg insekter
Oktoberbergknapp
En enslig blomst på søyleblomsten jeg kjøpte i fjor




mandag 10. oktober 2016

Når lykkelig blir ulykkelig i hagen

Nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min, og noen har kanskje lurt på hvor jeg har blitt av. Ikke har jeg skrevet noe selv, og ikke har jeg kommentert på alle de fantastiske hagebloggene som jeg pleier å kose meg med. Sannheten er at de siste to månedene har jeg knapt orket noe som helst som handler om hage og blomstring. Jeg har ikke lest en eneste hageblogg, og jeg har unngått min egen hage så godt det lar seg gjøre. Og grunnen er ganske enkel; hjort!

Hagehortensiaen har ikke et eneste blad igjen
Hele juli regnet bort, så det meste av knoppdannelse råtnet i bedene. I tillegg sviktet blomstringen på både hagehortensia og dagliljer, så der var det ikke noe å glede seg over. Utover i august stoppet regnværet opp og sommeren kom tilbake til Bergen. Jeg så nye knopper komme på rosebuskene og høstfloksen vokste fint, så jeg gledet meg til jeg skulle servere flotte blogginnlegg om den vakre sensommerblomstringen. Men plutselig en morgen oppdaget jeg at alle roseknoppene i lyktebedet var spist opp i løpet av natten. Og for hver natt som gikk var noe nytt borte. Høstfloksene var det bare noen små tuster igjen av, først forsvant de tre sortene i lyktebedet, så ble de borte i to av de andre staudebedene. De hvite og røde stilkrosene i bedet i sørveggen på huset sto en dag eller to med mange nye flotte roser , men da jeg kom fra jobb en ettermiddag var rubbel og bit spist opp. Busknellikene som jeg sådde i vår ble også spist, i det ene bedet etter det andre var det bare noen tuster igjen. Ennå står det en uberørt tue igjen, jeg håper virkelig den får stå i fred, men jeg tviler egentlig på det. Hagehortensiaene og hostaene er også tomme for blader, og en del planter som ikke er spist er tråkket ned og knekket.

På de fleste hostaene er alt av blader spist
I tillegg til alle blomstene har hjorten selvfølgelig også forsynt seg av frukten og grønnsakene. Midt i august sto epletreet fullt av nydelige "prins" epler, men en morgen var alle borte, untatt ett. Gulrøtter, purre og persille fikk vi heller ikke mye glede av; noen få små gulrøtter fant jeg da jeg grov opp jorden. Hvitløken ble det noen små av, men de fikk ikke vokse så godt, for hele pallekarmen var full av hjortetråkk som  viste at hjorten hadde herjet der også.

Høstfloksen skulle stått i full blomst 

Hvordan kan man være lykkelig i hagen når all innsatsen man gjør for å få det fint er forgjeves? Vi vil sette opp et høyere gjerde mot skogen, men det blir vanskelig å holde hjorten helt borte. Jeg kan også satse på planter hjorten ikke liker, men det blir ikke det samme uten alle de vakre favorittplantene mine. Nå skal jeg bruke resten av høsten og vinteren til å opparbeide ny hageglede. Jeg håper virkelig jeg får tilbake gløden, for jeg kan ikke tenke meg et liv uten hage! Jeg burde kanskje gå og kjøpe mange nye narsissløker og annet som hjorten ikke tar og plante i bedene før frosten kommer. Krokus og våriris har også fått stå i fred, så kanskje den ikke liker dem heller?


Takløk
Det er ikke mye blomstring å vise fra hagen min nå, som du sikkert forstår. Cosmosen kom med blomster til slutt, de begynte ikke blomstringen før midten av september. Da jeg tok bilder av alle ødeleggelsene oppdaget jeg plutselig en takløk i blomst. Ellers blomstrer bare oktoberbergknapp og et par ringblomster...

Nå skinner solen vakkert i Bergen, jeg har høstferie, men istedenfor rydding i hagen velger jeg å ta en fjelltur.


Ha en vakker høst alle skjønne lesere, forhåpentligvis vil jeg snart lese blogger igjen og legge igjen hilsener til dere.

klem fra Anne-Kristin


Det meste i pallekarmene er enten spist eller tråkket i stykker
Dagliljene er tråkket ned
Blomster på oktoberbergknappen er knekket
En blomst av cosmosen er revet av og ligger i gresset
Her er det irisen som er tråkket ned
Det spørs om det blir blomstring på denne neste høst
Restene av busknelliken som sto kraftig og fin for noen uker siden
En annen høstfloks
Så snart det kommer nye skudd på New Dawn er hjorten der og spiser dem
En annen rose uten skudd
Heller ikke denne busknelliken har fått stå i fred
Her var det mange nyutsprungne roser,
men de fikk ikke stå mer enn en dag eller to, så var de spist
Verken blader eller blomster på Duftwolke
Sånn så alle busknellikene ut for ikke lenge siden
Ser du at dette er en hosta?
Et trist skue
Det den ikke spiser tråkker den ned og ødelegger
Jeg synes ikke "betalingen" den gir er god nok
Det er vanskelig å se gleden i blomstene denne høsten
Legg til bildetekst
























onsdag 3. august 2016

Så regnet juli bort i Bergen

Alt lå til rette for at sommeren i år skulle bli perfekt! Mai og juni var fantastiske, med sol og varme så å si hver eneste dag. Brønnen gikk tom for vann og jeg ønsket så inderlig at vi skulle få regn.

Og det fikk vi i så store mengder, at om ikke plantene i hagen min har druknet helt, så er det ikke langt i fra. Rosene har stort sett visnet før de har sprunget ut, og de fleste andre blomstene har fått regnskader, så de ikke akkurat ser praktfulle ut. I tillegg har flere av de sentblomstende plantene ikke vist tegn til blomstring i år. Det er ingen knopper verken på hagehortensiaene eller dagliljene mine. Høstfloksene har hjorten spist alle toppskuddene på, så foreløpig er det ingen knopper å se der heller. Dermed er det ikke mye å vise fram fra hagen min akkurat nå, dessverre.

Da regnet hadde fosset ned i et par uker og vi ikke så tegn til bedre vær, bestemte vi oss for å ta en uke på Kypros, så vi fikk badet og kost oss i varmen. Jeg er veldig lite glad i å ligge på solseng, men akkurat i år var det nesten deilig. Så dermed ble det ikke noe innlegg på toårs bloggbursdagen min 24. juli. Jeg skulle så gjerne ha vist at hagen var blitt mye vakrere på disse to årene, men det får heller vente til treårsbursdagen. At været er dårlig og blomstene ikke viser seg fra sin beste side er noe en må regne med fra år til annet, det finnes absolutt verre ting som kan skje.


En blomst som redder litt av sommeren i hagen er Spansk Margeritt, som jeg har frøsådd for andre året på rad med egensamlede frø. Dette kommer jeg til å fortsette med, og det kan absolutt anbefales. Det går et stykke utpå sommeren før de kommer skikkelig i blomst, men har du drivhus med varme eller vekstlys inne, kan du sikkert få dem til å blomstre tidligere. Her kommer et knippe bilder av de som er kommet i blomst hos med til nå.

I dag har det faktisk vært fint sommervær hos oss, så jeg har endelig fått kose meg litt i hagen. Når det er så mye som bør gjøres i hagen kan det være vanskelig å velge, plenen ble klippet i halve hagen, resten må vente fordi det er alt for vått i bakken. Ellrs ble det litt kantskjæring samt luking av grusplatting og et par småbed. Jeg trenger en del dager for å få hagen presentabel, så jeg håper værmeldingen for helgen vil holde. I så fall får jeg luke ferdig bedene og gå til innkjøp av noe blomstrende som kan plantes og gi augustblomstring også hos meg.

Ha en fin uke med akkurat passelig mye regn!

Klem fra Anne-Kristin

I krukke på altanen sammen med en pelargonia