søndag 17. februar 2019

Mest hvitt, men også gult, lilla og blått i bedene

Iris reticulata "Harmony"
Denne helgen har jeg vært en tur til fjells, der slalåm og kos sammen med gode venner har vært en fin avkobling. Selvfølgelig liker jeg ikke å gå glipp av timer i hagen, men så er det også ekstra godt å komme hjem igjen og se hva nytt som har dukket opp i hagen. Overraskelsen var utsprunget våriris, jeg mener det er iris reticulata "Harmony", som jeg flyttet fra et annet bed der hjorten var litt for lysten på å spise dem. Jeg har også sett både "Katherine Hodkin" og "George" med store knopper, så neste soldag er de kanskje i blomst de også. Våririsen er virkelig noe jeg anbefaler, her hos meg har den trivdes godt, hvert år kommer det litt flere, så de setter nok sideløk, vil jeg tro.

Krokusen er også godt på vei, først kom de mørke gule, så de lysegule "Cream Beauty". Nå har også noen lilla kommet godt på gang, og de hvite/lyslilla "Vanguard" nærmer seg full åpning. Flere hvite har begynt å vise blomsterknoppene, så i løpet av uken er nok bedene nydelige.

Fylte snøklokker galanthus "Flore Pleno"
Klosterklokker og snøklokker står nå på sitt fineste,  langs hekken har de små gruppene snøklokker virkelig begynt å gjøre seg bemerket, og ikke minst under prydkirsebærtreet har det blitt et lite teppe av dem. Klosterklokkene er lange i år, stilkene er på mange av dem bortimot 25 cm, og jeg har nok til å ta inn til pynt på stuebordet.

Den er så intens denne første tiden i hagen på senvinteren, til å begynne med går det så sakte og jeg går nesten å måler framgangen fra dag til dag. Så plutselig er hele hagen full av de hvite klokkene som vokser seg store og fine før de plutselig er over middagshøyden og begynner å skrante. Da tar krokusene over, og nesten før du vet ordet av det er hagen full av alle slags vårblomster.

Til alle lesere vil jeg bare si; nyt tiden! Plutselig og før du vet ordet av det er vinteren over for denne gang.

Ha en fin ny februaruke, forhåpentligvis med vårtegn.

Klem fra Anne-Kristin

Våriris finnes i mange farger og kommer tidlig om våren
Nå er snøklokkene på sitt fineste, om ikke lenge er blomstringstiden over.
De lilla krokusene vil springe ut neste dag med solskinn
Det er vanskelig å få tatt bilde av de fylte blomstene
Solen hadde akkurat forsvunnet for kvelden


Det er stor forskjell på gulfargene
 på disse krokusene og de over.

De to siste våririsbilden tok jeg med mobilkameraet
Dette bildet ble tatt i solskinnet på fredag.
Den første lilla har åpnet seg vidt.
Cream beauty er et perfekt navn på disse.
Det blir nok noen bilder som går igjen, kanskje med små forskjeller,
men jeg synes de er så fine og klarer ikke alltid å velge bort.
















lørdag 9. februar 2019

Våren har meldt sin ankomst i dag

Etter et par uker med snø og kulde, meldte meteorologen mildvær og store nedbørsmengder i helgen. Det begynte godt i går kveld, og i løpet av natten regnet store deler av snøen bort. Men i løpet av formiddagen klarnet det opp, og utpå dagen strålte solen fra skyfri himmel. Dermed ble det enda større fortgang på snøsmeltingen, temperaturen gikk opp, og det ble deilig å nyte kaffen utendørs under tak. Nå står hagen full av snøklokker og klosterklokker, jeg måtte ta bilde av mengdene ved foten av prydkirsebærtreet. I 2002 satte jeg ned de første løkene der, tre blomster fra bestefars hage. Hvert år talte jeg blomstene og noterte i hageboken min, men etter hvert ble det så mange at det ble vanskelig å telle. I år er de flere enn noen gang, selv om jeg stadig vekk graver noen opp og planter andre steder i hagen.
Det var tre i 2002, nå har jeg gitt opp å telle.

Grunnen til overskriften i dag er imidlertid ikke de hvite mengder, som allerede har gledet meg noen uker. Det var noe gult i bedet i sørveggen som virkelig fikk fram vårfornemmelsene i meg. En klynge gule krokus hadde sprunget ut og strålte mot meg i solskinnet. Det merkelige var at det ikke var de kremgule "Cream Beauty" som var først i år. En av sistnevnte hadde riktignok åpnet seg, men de navnløse mørkere gule var klart i flertall.

Nå er klokken kvart over fem, og det er fremdeles helt lyst ute. Jeg har priklet både chili og paprika, og i dag var de første spirene på ministemor kommet opp. Det er en vidunderlig tid vi har foran oss, og selv om det nok kommer flere snøfall, er det definitivt på vei mot vår i Bergen.

Ha en fin helg, alle sammen.

Klem fra Anne-Kristin





Crocus chrysantus "Cream Beauty"

lørdag 19. januar 2019

Rekordtidlig blomstring

Klosterklokke i snø
Vinterlig i hagen i dag
Det hender ikke så sjelden at klosterklokkene er godt på vei opp i romjulen, men i år var også snøklokkene på vei opp i desember. Og allerede 8. januar fant jeg snøklokker som hadde bøyet hodet sitt i det ene bedet. Det tidligste jeg har opplevd må være i slutten av januar, så det vil si en rekord på bortimot tre uker, vil jeg tro. Også klosterklokkene har kommet godt opp nå, og de første har så smått begynt å bøye nakken så blosmten kan springe ut. Det har vært vått og mildt de første ukene av året, men de siste par dagene har det kommet kulde og rundt fire, fem cm snø hos meg. Da jeg skulle ta bilder i dag var det bare en av klosterklokkene som tittet opp over snøen. Fire snøklokker i klynge står fint, dessverre ble bildene litt uskarpe, så jeg deler heller noen fra tidligere i uken.

De første frøene er kommet i jorden, og chili, som jeg sådde først, har spirt fint. Nå har jeg hentet fram vekstlys og satt i kjøkkenvinduet, så etter hvert som det kommer skikkelige blad på plantene skal de pottes om i små potter. Ellers er paprika, sitronchili, kjempeverbena og stjerneskjerm sådd, så jeg håper på små spirer der også etter hvert.

Jeg synes egentlig vinteren går fort, vi er allerede over halvveis i de tre vintermånedene. Alle drømmene om hvilken sommer det kommer til å bli gir lysten til å lese blogger stor. Selv om jeg ikke kan skaffe meg alt jeg har lyst på i hagen, er det kjekt å kunne drømme seg bort i andres hager. Jeg håper jeg skal kunne bidra med inspirasjon til andre også, det er jo litt av grunnen til å blogge.

Med denne statusrapporten fra Bergen ønsker jeg dere alle en fin helg.

Klem fra Anne-Kristin


Knoppene på rhododendronen er mange i år
Snøklokkene 8. januar
Et lite streif av ettermiddagssol tidligere i uken

Det blir mange klosterklokker etter hvert.
De første spirene i år bringer bud om vår om ikke så lange.








mandag 31. desember 2018

Så vinker vi farvel til 2018

Vi skriver 31. desember, det er nyttårsaften og været er vått og vindfullt i Bergen. Hageåret 2018 oppsummerer jeg ganske lett, det har vært ekstremt tørt og ekstremt vått. Når sommeren ble så varm og tørr som den ble, var det vanskelig å få ting til å gro skikkelig. Brønnen gikk tom for vann, og alle vannkannene som ble fylt andre steder ble forbeholdt plantene i drivhuset. Disse stortrivdes, og vi fikk fin avling både av agurk, tomater, paprika og chili. I tillegg ble basilikumplantene enorme i det fine vekstmiljøet, nå ligger det flere gode poser med "fersk" basilikum i fryseboksen.

Chilifrø sådd 31.12
Da regnet etter hvert kom tilbake i august. ville det ikke stoppe å levere vann, og dermed ble heller ikke sensommeren en god periode i hagen. Dermed gikk hele høsthalvåret nesten uten blogginnlegg fra min side. Litt hagejobbing har det selvfølgelig vært, jeg har blant annet fått en del blomsterløker i jorden, som jeg gleder meg til å nyte til våren. Naboen har satt opp et høyt stengsel mellom eiendommen hans og min, så da er enda mer av hagen beskyttet mot hjort. Egentlig er den kanskje mer innestengt i min hage, uten mulighet til å hoppe videre.  Likevel tror jeg den også holder seg mer borte når den har færre fluktmuligheter.

Snøklokker
I dag har de første frøene kommet i jorden inne, i frøesken min var det bare chilifrø igjen av det som kan såes nå. Det får bli en tur på hagesenteret en av de første dagene, så også paprikafrø blir sådd. En runde med mobilkameraet i dag viste at flere av løkblomstene er godt på vei opp fra jorden. Snøklokker og klosterklokker viser allerede tegn til knopper. Våriris, krokus og tulipaner kunne også skimtes enkelte steder, så om været holder seg mildt kan det bli en virkelig tidlig vår.

Noen bilder fra året som har gått vil avslutte året 2018, disse kommer bare med norske navn i dag. Kanskje kommer jeg tilbake med nytt innlegg om ikke så lenge, jeg kjenner hagefingrene har våknet til liv nå. Jeg ønsker alle mine lesere og følgere et riktig godt nytt hageår, og takker for alle fine kommentarer på blogginnlegg i året som har gått.

God klem fra Anne-Kristin



Klosterklokker

våriris
Busknelliken står flott i flere bed
Snøklokkene blir det bare flere og flere av
Begge hortensiaene i kirsebærstuen var uten liv i år.
Tulipanene burde absolutt vente noen
måneder før de kommer opp
Her blir det mange små busknelliker å gi
bort til venner som kommer på besøk
Krokus
Knoppene er på god vei allerede
Det ble en fantastisk pærehøst
Liljer er aldri feil
Ridderspore
Peon
Kuleprimula
Krokus
Tulipaner