Biltur og plantekjøpAurikler

Aurikler har sukkulente blader, i motsetning til andre primulasorter.

Påsken i år ble avsluttet med biltur til Askøy og besøk på Eides stauder. Det er fint med steder som har større planteutvalg enn de store hagesenterkjedene, og ettersom det har vært lite utgifter med hjemmepåske, syntes jeg det var greit å gjøre noen nye innkjøp til staudebedene. Jeg er forsiktig med å kjøpe sjeldne, dyre planter, for det er så kjedelig hvis de ikke overlever i hagen. Dessuten er det fremdeles mange mer vanlige planter som jeg mangler, så da får jeg flere planter å plante fo samme beløp. En nydelig liten vårprimula var den første jeg tok med meg. Primula juliae-hybrid "Lady Ferguson" har burgunderrøde blomster og vil passe flott i framkant av staudebedet. Så fikk jeg øye på noen søte aurikler, Primula pubescens. Det var flere ulike farger av dem, men ikke annet navn enn auricola. Mix. Deretter fant jeg en helt vanlig løkblomst, russeblåstjerne, Scilla siberica, som jeg altså ikke harskaffet meg før nå. Jeg har mye av forvekslingssorten snøstjerne, Chionodixa, men nå altså også russeblåstjerne. Jeg fikk også tak i en litt annerledes påskelilje, Narcissus Hawera, med smale blader, og foreløpig ingen blomster, men mange knopper.

Ny azalea i samlingen

Attenåringen min, som var med på biltur, har fått en stor forkjærlighet for rhododendron og azalea, og da vi fant en tidligblomstrende azalea med nydelige rosa blomster, fikk hun overtalt meg til å kjøpe den også. Azalea japonica "Amoena" var navnet, og forhåpentligvis kan den glede oss med tidlig blomstring ved uteplassen hver vår. Da vi skulle betale for plantene, nevnte jeg for eierne at jeg var på jakt etter en nydelig nellik som jeg hadde i hagen tidligere, men som dessverre har forsvunnet. Da de fikk se bilde av den fikk jeg vite at dette er en pinsenellik, og de mente også at de hadde noen stående. Jeg trengte bare vente noen minutter, så kom de med tre forskjellige sorter. Selv om det ikke er helt samme typen som jeg hadde tidligere, tok jeg med meg den ene av dem, dianthus "Annette". Jeg regner med den uansett vil falle i smak når den kommer i blomst.

Jeg liker spesielle narcisser.

På vei hjem igjen skulle vi stoppe og kjøpe is, og tilfeldighetene ville at bensinstasjonen lå rett ved siden av et hagesenter. Utenfor sto store hyller med stauder, og der fant jeg et fint eksemplar av en ridderspore, Delphinium (P) "Camelliard" Riddersporer er noe av det flotteste jeg vet, og heldigvis så liker ikke hjorten dem, så de trives faktisk ganske godt i hagen min.

Vel hjemme var det bare til å gå ut og plante, for der hvor jeg har utvidet staudebedene var jorden klar for nye planter. Nå får jeg bare håpe at det iskalde været snart gir seg, så vi får deilig vårvær igjen og kan nyte hagen i timevis.

For dere som skal tilbake til normal arbeidsdag i morgen, ønsker jeg lykke til. Jeg fotsetter med hjemmeundervisning av skolebarna en god stund til, ser det ut for.

Klem fra Anne-Kristin

Blomsten på denne var kommet litt forbi høydepunktet.

Mange tar feil av russeblåstjerne og snøstjerne

Rabarbraen begynner å bli stor nå.

Muscari med lysere blåfarge og kanskje hvit topp

Azalea japonica "Amoena"

Nydelige rosa blomster ytterst på slanke grener

Her innerst i hjørnet på staudebedet håper jeg den vil trives.

Den vil bli ca 60 cm høy, her står den i bakgrunnen av påskeliljene.

Burgunderrød vårprimula,
 den hadde så mange planter i potten at jeg delte den i tre.

En ny ridderspore, som forhåpentligvis vil vokse seg stor i løpet av  noen år.

Narcisser og peoner vokser godt nå i april.

Kubjelle - pulsatilla "Rote glocke"

Det er kjekt når stauder trives, denne blir litt større for hvert år.

Muscari

De første tulipanene kommer om ikke så lenge, nå går det fort framover.

Nye narcisser i det store staudebedet, alltid kjekt med nye sort

2016 - et år med oppturer og nedturer i hagen

Crocus Chrysantum Cream beauty

Våriris Iris R "Cantab" og Crocus "Jeanne d'Arc"

For oss hageelskere er det utrolig mange små og store gleder i hagen i løpet av et år. Å se de første spirene i såpottene på senvinteren, de første små løkblomstene om våren, all den overdådige blomstringen gjennom sommerhalvåret, og høsting av egendyrkede grønnsaker, urter, frukt og bær på ettersommeren. Alt dette og mere til er det som gjør at vi stadig søker etter nye planter og ideer på blogger og andre steder på nett, i tillegg til butikker og ulik hagelektyre. Vi vet at det alltid vil være planter som dør, blir spist av dyr eller bare ikke trives noe særlig akkurat hos oss. For meg ble 2016 et hageår som begynte flott med nydelig løkblomstring. Noen nye innkjøp av løker etter inspirasjon fra bloggerne var gode valg; tre ulike våriris og noen tidlige krokus var jeg veldig fornøyde med.

Etter at drivhuset jeg fikk til femtiårsdagen var på plass var jeg ivrig på å få fram planter å ha inni, det ble sådd frø av fire ulike tomater, agurk, to typer paprika, chili og physalis. Det mest vellykkede ble agurkene som var nydelig saftige uten den vasne smaken som jeg gjerne forbinder vanlige agurker med. Chiliene fikk også mange frukter, mange av dem er tørket så jeg har til bruk i gryteretter og pastasauser hele vinteren. Physalisen fikk fruktene sent, så mange av dem ble uspiselige etter den første frostnatten i høst. Papirka ble det bare tre av, og tomatene fikk jeg heller ikke til. Jeg konkluderte med at jeg hadde for mange planter, så det ble en del muggsopp på dem. Men så var det første året mitt som drivhusdyrker, så neste år får jeg la erfaringene mine legge føringer for hva jeg skal fylle drivhuset med i andre sesong.

Iris R "Katharine Hodkin"

Det store prosjektet med å få ryddet opp på berget i nordøstdelen av hagen gikk noenlunde bra. Jeg ble ikke helt ferdig, men det ble plass til blant annet noen små felt der jeg satte narsissløker. Det som skulle bli en aktiv hagehøst gikk helt i vasken, da nesten hele juli og august forsvant i et ustoppelig regnvær. Da regnet så ut til å avta og sommeren kom tilbake kom også hjorten inn i hagen min. Den spiste opp det meste av blomsterknopper og skudd på blant annet høstfloks, roser, hosta og hortensia, i tillegg til det meste av grønnsaker og frukt. Dette tok helt hagegløden fra meg, og jeg var nesten ikke i hagen i det hele tatt. Hagebloggene unngikk jeg og, for det er ikke alltid så lett å se hvordan alle andre lykkes med det meste.

Min første Helleborus "Lucy Black"
kom med flotte blomster som sto hele sommeren.

Nå er imidlertid 2016 nesten omme, og jeg har kommet igang igjen med både blogging og lesing av andres flotte hageblogger. Nå jeg ser framover mot neste hageår, men hvilke planer og drømmer jeg har kommer som et eget innlegg en av de nærmeste dagene. Nå sier jeg tusen takk for det gamle til dere som har "besøkt" meg dette året, og spesielt takk til alle dere som kommenterer, jeg setter stor pris på det dere skriver. Noen av årets gode minner kommerher, rekkefølgen er ikke nødvendigvis kronologisk.



God klem til dere alle fra

Anne-Kristin

Japansk kirsebær

Clematis Alpina 

Verdens beste agurk - "Johanna"

Nelliken blomstret fantastisk på sitt nye voksested i fjellhagen

De fleste rosene på Heidelberg fikk stå i fred i husveggen,
men hjorten oppdaget også den til slutt.

Ridderspore - Delphinium Pasific hybrid "King Arthur"

Noe hvitløk ble det, selv om hjorten tok mye av den.

Chili og paprika i drivhuset

New Dawn fikk sine første roser i år - men de fleste ble spist av hjorten

Den ene paprikaen falt av mens den ennå var grønn,
men smakte likevel fortreffelig

Ukjent stilkrose

Kuleprimula liker jeg godt når de vokser i fargeblanding

Våriris kommer jeg nok til å skaffe meg flere av

Crocus "Prins Claus"

Juni avsluttes med regnskyll og vind - og ti sekunder med sol

Et gløtt av sol i noen sekunder,
akkurat nok til at ett av bildene fikk sollys på seg!

Det er siste dag i juni, og værgudene har visst konkurrert seg imellom om hvem som kunne lage mest vær; regnguden eller vindguden? Nå har regnet gitt seg men det blåser fremdeles friskt, så kanskje det var vindguden som vant? Det som er sikkert er at lange blomstergrener med store blomsterhoder ikke liker slikt vær. Her lå de fleste peonene mot bakken da jeg tok meg en runde, så jeg måtte ordne med å få støttet dem opp igjen. Den oransje liljen og noen stengler på riddersporen lå også nede, og moskuskattosten, som akkurat har begynt blomstringen, så ut til å ha fått en del stilker knekket. Fjellhagen har lagt i le for de kraftigste vindkastene, så der står valmuene tett med sine mørkerøde blomster. Den hvite peonen i samme bed er midt i mellom to blomstringer, så det ble ikke helt perfekt, men likevel synes jeg fjellhagen er flott akkurat nå.

Peonen har fått fin størrelse nå - det er tydelig at den trives

Peonen jeg viser i dag er den jeg er mest stolt over, og selv om den er navnløs vil jeg kanskje tro det er en klassisk Sarah Bernhardt. De store tunge blomstene er så uendelig vakre, selv om de hadde fått litt rusk på seg etter å ha ligget nede på bakken.

I fjor tok jeg frø av den blå riddersporen min, og nå har en av de nye plantene fått det for seg at den vil blomstre. Ikke høyere enn rundt 25 cm er den, men jeg regner med at den vil bli adskillig større neste år. Jeg har ikke laget så mange stauder selv før, men synes det er virkelig kjekt når jeg får det til.

Ha en riktig fin avslutning på juni, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Full av vanndråper

En ny knopp står klar til å springe ut

litt pjuskete etter en tur på bakken i regnet

Hva kan det være hvis det ikke er Sarah Bernhardt?
Planten er i hvert fall over 40 år gammel.

Egenprodusert ridderspore med blomsterknopper

Valmuer, nellik, cosmos, peon - jeg liker fjellhagen min

Fire roser og en peon

I forgårs kom det endelig en skikkelig rotbløyte i hagen. Meteorologene meldte at det bare hadde falt rundt 20 mm regn i Bergen, men i mitt halve oljefat, der jeg samler regnvann til drivhusvanningen, var det kommet mellom førti og femti millimeter, så de lokale variasjonene har nok vært store. Vannet har virkelig gjort godt for både blomster og andre planter, så nå er det ingen slappe blader å se. Til og med den tørreste flekken på plenen, der det var blitt godt vissent, har fått tilbake et grønt skjær.

Heidelberg

I dag har jeg hatt siste arbeidsdag før sommerferien, og selv om jeg foreløpig ikke har fått feriefølelsen, håper jeg den kommer smygende i løpet av kvelden. Jeg kan jo innrømme at det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å gripe kameraet og knipse 61 bilder av noen av de vakre blomstene som akkurat nå viser seg fra sin beste side. Fire av rosene mine blomstrer flott nå, to av dem er kjente mens de to andre er navnløse. De to navnløse er begge stilkroser som sto her da vi flyttet inn. Den ene er hvit, ikke melkehvit, men mer kremhvit. Den andre er mørk rød, nesten mot svart på utsiden av kronbladene før den er helt utsprunget. Etter hvert blir den mer mørk gammelrosa.

Hvit stilkrose uten navn

Heidelberg

De to andre rosene er begge klatreroser, den ene sto på en merkelig plass i hagen da jeg oppdaget den første våren, så jeg flyttet den til den hvite mursøylen som støtter altanen, like ved inngangsdøren. Der har den trivdes godt, noen år har den vokst til over rekkverket på altanen i andre etasje. Denne rosen er en Heidelberg, og har flotte store duftende røde roser. I år bøyde jeg den største hovedgrenen ned så den dannet en bue. Da fikk alle sideskuddene god vokseplass oppover, og dermed har rosen også blitt tettere i blomstringen.



Den andre klatrerosen, en Symphatie, har ikke trivdes like godt på sin plass, på siden av en liten levegg av mur. Jorden er ikke så bra akkurat der, for den står like ved der nedløpet fra takrennen kommer. Det har kommet en del terrakottastøv fra taksteinene, men jeg fikk byttet ut en del av jorden i vår og fylt på med kugjødselkompost, så nå ser den ut til å vokse litt bedre. Rosene på denne er også røde, men med litt mer rosa preg enn Heidelberg.

Selv om roser er vakre er det likevel noen andre som er mine absolutte favoritter i hagen. Det er peonene, og i dag sprang den første hvite peonen ut Paeonia Festiva Maxima. Den fikk jeg for tre år siden, og i år har den fem knopper. Den trives godt i fjellhagen, så den skal få fortsette å bo der. Er jeg heldig kan jeg kanskje sette en avlegger i et annet bed om et par år. Peoner vil jeg ha over alt i hagen, for spør du meg overgår de det meste når det gjelder blomster.

Flere av peonene er på vei mot blomstring, Karl Rosenfield har våget å bre ut sitt første kronblad, så kommer kanskje de neste i morgen. Jeg oppdaget også at de første blomstene på riddersporen Delphinium Pasific Hybrid "King Arthur" har begynt å åpne seg. I morgen er det sankthansaften, solen har nådd sitt høyeste punkt og selv om vi ikke merker det på en stund vil lyset gradvis avta.





Men heldigvis er det en deilig lang sommerferie før det!

Ha en fin onsdag, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Heidelberg blomstrer helt til frosten kommer

Den har også deilig duft

Symphatie

Jeg håper Symphatie-rosen vil vokse seg stor og kraftig

Den hvite rosen har jeg til og med hatt blomst på første januar!

Ukjent stilkrose

Legg merke til ulikheten i farge på knopp og utsprunget rose

Rosen hviler hodet sitt mot murveggen

Knopp med mørkere utside

Heidelberg

Og så kom peonen

Paeonia Festiva Maxima

Hvit med noen rosa innslag i midten

Insektene koste seg i denne

Nydelig!

Klar for landing

Kanskje riddersporen er helt utsprunget i morgen?

Første kronblad åpner seg på Karl Rosenfield

Nelliken blomstrer flott i fjellhagen

Stjerneskjermen blomstrer også  fint nå

Stjerneskjerm mot gress - denne kommer også fra bestefarshagen