Juni avsluttes med regnskyll og vind - og ti sekunder med sol

Et gløtt av sol i noen sekunder,
akkurat nok til at ett av bildene fikk sollys på seg!

Det er siste dag i juni, og værgudene har visst konkurrert seg imellom om hvem som kunne lage mest vær; regnguden eller vindguden? Nå har regnet gitt seg men det blåser fremdeles friskt, så kanskje det var vindguden som vant? Det som er sikkert er at lange blomstergrener med store blomsterhoder ikke liker slikt vær. Her lå de fleste peonene mot bakken da jeg tok meg en runde, så jeg måtte ordne med å få støttet dem opp igjen. Den oransje liljen og noen stengler på riddersporen lå også nede, og moskuskattosten, som akkurat har begynt blomstringen, så ut til å ha fått en del stilker knekket. Fjellhagen har lagt i le for de kraftigste vindkastene, så der står valmuene tett med sine mørkerøde blomster. Den hvite peonen i samme bed er midt i mellom to blomstringer, så det ble ikke helt perfekt, men likevel synes jeg fjellhagen er flott akkurat nå.

Peonen har fått fin størrelse nå - det er tydelig at den trives

Peonen jeg viser i dag er den jeg er mest stolt over, og selv om den er navnløs vil jeg kanskje tro det er en klassisk Sarah Bernhardt. De store tunge blomstene er så uendelig vakre, selv om de hadde fått litt rusk på seg etter å ha ligget nede på bakken.

I fjor tok jeg frø av den blå riddersporen min, og nå har en av de nye plantene fått det for seg at den vil blomstre. Ikke høyere enn rundt 25 cm er den, men jeg regner med at den vil bli adskillig større neste år. Jeg har ikke laget så mange stauder selv før, men synes det er virkelig kjekt når jeg får det til.

Ha en riktig fin avslutning på juni, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Full av vanndråper

En ny knopp står klar til å springe ut

litt pjuskete etter en tur på bakken i regnet

Hva kan det være hvis det ikke er Sarah Bernhardt?
Planten er i hvert fall over 40 år gammel.

Egenprodusert ridderspore med blomsterknopper

Valmuer, nellik, cosmos, peon - jeg liker fjellhagen min