Prosjekt "Hold hjorten ute av hagen" er i gang!

Inn mot tomtegrensen står drivhuset,
til høyre pallekarmene til grønnsaksdyrking

Nå har jeg brukt mange timer på å ergre meg over at hjorten spiser opp og tråkker ned blomster og nyttevekster i hagen. Det er lett å snakke om å sette opp et høyt gjerde, men å komme i gang med et såpass stort prosjekt krever en del. Ikke vet jeg hvor man får fatt i et viltgjerde, og ikke vet jeg hvordan jeg lettest skal få det satt opp. For et par uker siden satte jeg opp en liste over kortsiktige prosjekter i hagen. Blant dem var å få høyere gjerde på nordøstsiden av tomten. Denne siden av hagen vender ut mot skogen, og tomtegrensen er kanskje 20 meter lang. Dette stykket skulle jeg kunne klare å forhøye med minst en halv meter, uten de store utgiftene. I den nesten falleferdige garasjen vår ligger det mye rart, som sikkert skulle kunne brukes til noe en eller annen gang. Jeg visste at det blant annet lå en stabel stålstenger der, som sikkert kunne brukes til gjerdestolper. En rull hønsenetting med en bredde på o,5 meter hadde jeg også sett, så i går var jeg ute og fikk kjøpt en rull med kraftig gjerdesnor og en rull tynnere metallsnor, begge dekket av grønn plast.

Først ble metallstolpene festet til de gamle gjerdestolpene

Det var ingen problem med å gå i gang med jobben i dag, endelig kom solen fram i Bergen, og gradestokken krøp oppover mot titallet. Metallstengene ble festet til de gamle gjerdestolpene med dobbel tykk metalltråd. Deretter trædde jeg en ny tykk streng gjennom overkanten på hønsenettingen, og festet denne i stolpene. Til slutt brukte jeg den tynne tråden til å sy sammen det gamle gjerdet med det nye. Helt ferdig ble jeg ikke, og hønsenettingen rakk bare til halve lengden. Men jobben som ble gjort ser bra ut, så får jeg bare håpe stengselet virker som det skal. De fleste stolpene er enda en halv meter høyere enn gjerdet, så jegtenker å strekke enda en lengde med tykk gjerdestreng mellom disse.

Naboen har allerede laget høyere gjerde,
 så mitt blir en forlengelse av dette.

Problemet med hjorten vil ikke forsvinne fordi om jeg har gjort litt av gjerdet høyere. Den kan bare gå noen meter og hoppe over gjerdet på en av de andre sidene. Men jeg tenker at alle stengsler som gjør tilkomsten for hjorten vanskeligere, vil kanskje redusere skadene den gjør med noen prosent. Når nordøstsiden er ferdig kan jeg fortsette med nordvestsiden, og da har jeg kanskje "reddet" fjellhagen og frukttrærne.

Nå håper jeg på like fint hagevær i morgen også, så skal jeg bli ferdig med i hvertfall den delen jeg hadde netting til. Og kanskje jeg skal fortsette med prosjekt bli kvitt skvallerkålen...

Noen fine blomsterbilder fra hagen må til helt på tampen.

Ha en fin lørdagskveld!

Klem fra Anne-Kristin

Utenfor gjerdet er det skog, myr og fjell

Her har hjorten landet på gjerdet noen ganger.

Hønsenettingen er strukket og festet godt.

En rad eller to med ekstra gjerdetråd mellom
de høyeste stolpene vil gjøre stengselet enda bedre.

Tilkomsten til grønnsakshagen blir vanskeligere.

Snøklokker i fjellhagen

Vakre i solskinnet.

Guloransje krokus i formiddagssol

Fluene koser seg i vårsolen

Finner du noe?

Endelig kom solen!

Når lykkelig blir ulykkelig i hagen

Nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet noe på bloggen min, og noen har kanskje lurt på hvor jeg har blitt av. Ikke har jeg skrevet noe selv, og ikke har jeg kommentert på alle de fantastiske hagebloggene som jeg pleier å kose meg med. Sannheten er at de siste to månedene har jeg knapt orket noe som helst som handler om hage og blomstring. Jeg har ikke lest en eneste hageblogg, og jeg har unngått min egen hage så godt det lar seg gjøre. Og grunnen er ganske enkel; hjort!

Hagehortensiaen har ikke et eneste blad igjen

Hele juli regnet bort, så det meste av knoppdannelse råtnet i bedene. I tillegg sviktet blomstringen på både hagehortensia og dagliljer, så der var det ikke noe å glede seg over. Utover i august stoppet regnværet opp og sommeren kom tilbake til Bergen. Jeg så nye knopper komme på rosebuskene og høstfloksen vokste fint, så jeg gledet meg til jeg skulle servere flotte blogginnlegg om den vakre sensommerblomstringen. Men plutselig en morgen oppdaget jeg at alle roseknoppene i lyktebedet var spist opp i løpet av natten. Og for hver natt som gikk var noe nytt borte. Høstfloksene var det bare noen små tuster igjen av, først forsvant de tre sortene i lyktebedet, så ble de borte i to av de andre staudebedene. De hvite og røde stilkrosene i bedet i sørveggen på huset sto en dag eller to med mange nye flotte roser , men da jeg kom fra jobb en ettermiddag var rubbel og bit spist opp. Busknellikene som jeg sådde i vår ble også spist, i det ene bedet etter det andre var det bare noen tuster igjen. Ennå står det en uberørt tue igjen, jeg håper virkelig den får stå i fred, men jeg tviler egentlig på det. Hagehortensiaene og hostaene er også tomme for blader, og en del planter som ikke er spist er tråkket ned og knekket.

På de fleste hostaene er alt av blader spist

I tillegg til alle blomstene har hjorten selvfølgelig også forsynt seg av frukten og grønnsakene. Midt i august sto epletreet fullt av nydelige "prins" epler, men en morgen var alle borte, untatt ett. Gulrøtter, purre og persille fikk vi heller ikke mye glede av; noen få små gulrøtter fant jeg da jeg grov opp jorden. Hvitløken ble det noen små av, men de fikk ikke vokse så godt, for hele pallekarmen var full av hjortetråkk som  viste at hjorten hadde herjet der også.

Høstfloksen skulle stått i full blomst 

Hvordan kan man være lykkelig i hagen når all innsatsen man gjør for å få det fint er forgjeves? Vi vil sette opp et høyere gjerde mot skogen, men det blir vanskelig å holde hjorten helt borte. Jeg kan også satse på planter hjorten ikke liker, men det blir ikke det samme uten alle de vakre favorittplantene mine. Nå skal jeg bruke resten av høsten og vinteren til å opparbeide ny hageglede. Jeg håper virkelig jeg får tilbake gløden, for jeg kan ikke tenke meg et liv uten hage! Jeg burde kanskje gå og kjøpe mange nye narsissløker og annet som hjorten ikke tar og plante i bedene før frosten kommer. Krokus og våriris har også fått stå i fred, så kanskje den ikke liker dem heller?

Takløk

Det er ikke mye blomstring å vise fra hagen min nå, som du sikkert forstår. Cosmosen kom med blomster til slutt, de begynte ikke blomstringen før midten av september. Da jeg tok bilder av alle ødeleggelsene oppdaget jeg plutselig en takløk i blomst. Ellers blomstrer bare oktoberbergknapp og et par ringblomster...

Nå skinner solen vakkert i Bergen, jeg har høstferie, men istedenfor rydding i hagen velger jeg å ta en fjelltur.


Ha en vakker høst alle skjønne lesere, forhåpentligvis vil jeg snart lese blogger igjen og legge igjen hilsener til dere.

klem fra Anne-Kristin

Det meste i pallekarmene er enten spist eller tråkket i stykker

Dagliljene er tråkket ned

Blomster på oktoberbergknappen er knekket

En blomst av cosmosen er revet av og ligger i gresset

Her er det irisen som er tråkket ned

Det spørs om det blir blomstring på denne neste høst

Restene av busknelliken som sto kraftig og fin for noen uker siden

En annen høstfloks

Så snart det kommer nye skudd på New Dawn er hjorten der og spiser dem

En annen rose uten skudd

Heller ikke denne busknelliken har fått stå i fred

Her var det mange nyutsprungne roser,
men de fikk ikke stå mer enn en dag eller to, så var de spist

Verken blader eller blomster på Duftwolke

Sånn så alle busknellikene ut for ikke lenge siden

Ser du at dette er en hosta?

Et trist skue

Det den ikke spiser tråkker den ned og ødelegger

Jeg synes ikke "betalingen" den gir er god nok

Det er vanskelig å se gleden i blomstene denne høsten

Legg til bildetekst

Hjem til et gjennomvått Bergen

Min første drivhusdyrkede paprika måtte taes før tiden,
men smakte utmerket

Etter en ukes ferietur på østlandet kom jeg sent i går kveld hjem til Bergen. Det lille jeg fikk med meg med mine hageøyne fra bilen og inn, var heller sørgelig. Derfor ventet jeg med å ta hagerunden til utpå dagen i dag, da regnet hadde et lite opphold. Besøket i drivhuset var ikke særlig oppløftende, der hadde muggsoppen spredt seg på de fleste plantene, så det var bare å ta fram saks og prøve å få reddet noen av plantene. Som førsteårs drivhusdyrker er jeg forberedt på at jeg vil få noen utfordringer, og jeg hadde allerede konstatert at jeg sannsynligvis hadde for mange planter i drivhuset. Jeg fikk kastet ut den styggeste agurkplanten, en paprika- og en chiliplante. Paprikaplanten hadde en stor råtnet paprika og en mindre som var helt fin. Den fikk komme inn på kjøkkenet og havnet i middagen, som forøvrig fikk et løft av den uventede forsterkningen.  Jeg tror chiliplanten kan komme seg, jeg får sette den under tak og se hvordan det utvikler seg. Nå får jeg bare følge godt med på plantene framover og fjerne alle blader og plantedeler som viser tegn til sykdom.

Det ble mye avklipp som til slutt landet i kaldkomposten

Hjorten har ikke vært spesielt plagsom i år, tulipaner og frukttrær har fått stå i fred. Men i lyktebedet har den likevel satt sine spor, både bokstavlig talt og som avspiste plantedeler. New Dawn-rosen har fått spist av mange knopper og kraftige skudd, men heldigvis er det flere knopper igjen. Nå gleder jeg meg virkelig til blomstringen begynner. Også busknellik og høstfloks har fått gjennomgå, men bare i den halvdelen av bedet som er nærmest porten.

Med færre blader blir det mer luftig

Selv om både roser og stauder bærer preg av å ha fått for mange regnskurer på seg i det siste, er det skjønnhet å finne innimellom. Den gule ukjente rosen har kommet med sin første blomst, litt skjemmet på noen av kronbladene, men ellers virkelig vakker. Riddersporen står med flotte blomster, og to av peonene står fremdeles med flotte blomster. Jeg håper værmeldingen stemmer, i så fall får vi oppholdsvær og delvis sol framover. Da skal det snart bli bedring i bedene, tenker jeg.

Ha en fin julikveld!

Klem fra Anne-Kristin

En slags muggsopp hadde spredd seg på de fleste plantene

Kanskje disse chiliene kan reddes?

Hjorten har tatt for seg av de nye skuddene

Heldigvis står det flere knopper igjen

En av høstfloksene som skal vokse seg større
blir bremset av at hjorten spiser av den

Skogskjegg som synes det ble for tungt å holde seg oppreist

Karl Rosenfield blomstrer fremdeles

Lysegul med et snev av rosa i kantene

Noen av kronbladene er litt stygge

Denne rosen blir ikke høyere enn 30-40 cm

Utrolig at peonene kan så bra ut etter alt det regnet som har vært 

Riddersporene lener seg mot gjerdet

Det er ikke mye mer som blomstrer i bedet akkurat nå

Klaser med roser på Heidelberg.
De fleste er betydelig skjemmet av alt regnværet

Moskuskattosten er i full blomstring mange steder i hagen.