Hurra, det er vår!!

Nye våriris fra hagesenteret denne uken

Det er ikke store plassen å bevege seg på

Endelig kan vi skrive første mars, og da er de tre vintermånedene over og første vårmåned kan nytes som den bør; i hagen! Været i Bergen i dag kan nesten kalles aprilvær, om enn litt kaldt sådan. Sol, snø, hagl og regn om hverandre, så jeg har løpt litt inn og ut etter været. Det store og litt kjedelige prosjektet jeg begynte på i fjor, var å få bort skvalderkålrøttene under min lille hekk. Nå husker jeg ikke lenger hvor jeg fikk inspirasjonen, (bare rop ut om det var på din blogg) men på bakken langs hekken vil jeg ha klynger med snøklokker som kan ønske velkommen inn til oss. I fjor fikk jeg bort mye av røttene i framkant, og tre tuer snøklokker ble flyttet som en begynnelse. Disse kom fint opp igjen i år, så nå var det på tide å fortsette på arbeidet. Området jeg fikk ryddet i fjor ble forsiktig gjennomgått, og de få røttene som var kommet ble fjernet. Et par meter videre i forkant av hekken ble grunnen vendt om med greip, og røttene lagt i en sekk. Etter dette var det på tide å begynne mellom hekken og gjerdet. Dette er en krevende jobb, for det er ikke mer enn rundt 30 cm plass å jobbe på. På en times tid fikk jeg rensket godt opp, ikke hele lengden, men omtrent halvparten. Det er mulig jeg fortsetter i morgen, dette området regner jeg ikke med å bli ferdig med på kort tid, og jeg må nok ta en god økt hver vår framover.

Da jeg var fornøyd med dagens innsats hentet jeg snøklokker ulike steder i hagen der de stod for tett, og så plantet jeg dem, fem-seks løker i hver klynge, med 50-60 cm mellomrom. Jeg har erfart at det går fint an å flytte snøklokkene selv om de er i blomst.

Skvalderkålrøtter er lett gjenkjennelige.

Som en forlengelse av hekken er det første staudebedet jeg laget i hagen. Her plantet jeg de første staudene jeg kunne ta med meg fra bestefarshagen. Blant dem var tre ulike høstfloks, bispelue, storhjelm og bergblomst. Høstfloksene har ikke trivdes godt, og er nesten borte, så nå har jeg tenkt å redde dem over i andre bed. Bergblomen og bispeluen har blitt alt for store, og disse har jeg allerede delt og flyttet til fjellhagen og på berget. Jeg har liksom ikke helt fått til å holde dette bedet, det ble for mye ugress de årene hagen lå på vent. De siste årene har jeg klart å rydde opp i deler av bedet, men jeg har ennå ikke kommet i mål med å fullføre opprenskingen. Dette har jeg imidlertid tenkt å få fullført i år. Jeg skal ha en god utvidelse av lyktebedet mitt, så der kan jeg flytte alle plantene som ikke har trivdes. Jeg gleder med allerede til å gå i gang, men venter kanskje noen uker til.

Noen flere krokus har sprunget ut den siste uken, men da jeg fikk hentet kameraet forsvant solen bak noen svarte skyer, så da ble det ikke så mange krokusbilder i dag. På mandag fikk jeg kjøpt noen krokus jeg har ønsket meg, Crocus tricolor. På et hagesenter hadde de løkblomster, tre for hundre kroner, så da ble det to med krokus og en lyseblå våriris. Krokusene er ennå ikke i blomst, men irisen står nydelig.

Et stykke på vei

I den ene pallekarmen så jeg nå at hvitløken er på god vei opp, så heldigvis har den ikke dødd i løpet av vinteren, sånn som i fjor. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal dyrke i pallekarmene i år, det blir nok gulrøtter og purre i hvert fall. Og sukkererter er en selvfølge hvert år. Jeg tror dette blir en fin vår!

Ha en fin vårkveld, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Røttene ble lagt i en sekk,
 de går i restavfallet for brenning.

Ferdig med et par meter

Det er klart for planting i forkant

Om noen år står kanskje tuene tette langs innkjørselen

Det første staudebedet jeg anla i hagen

Krokusene har kommet i blomst

Halvannen meter av bedet er nesten bare ugress.

Det er alltid kjekt med nye planter, og fint når "potteutvalget" er litt uvanlig

Irisene ble delt fra hverandre og plantet i to ulike bed.

Iris Katharine Hodkin - endelig ble navnet riktig

Hvitløken er på vei opp i pallekarmen.

Jeg avslutter med krokus, disse er fra bestefarshagen.

På den ene siden...

Påskeliljeknoppene vokser

...burde jeg bruke hele dagen på å sy ferdig bunadskjorten, men på den andre siden så roper hagen til meg med all sin kraft, lokker tankene mine bort fra hullsøm og nøyaktige målinger. Og litt frisk luft må man jo ha i løpet av en søndag!

Snøklokkene har sett sine beste dager, og jeg ble så inspirert av, hvem det nå var der ute i bloggverden, som  hadde klynger med snøklokker innunder hekken, at jeg bare måtte gjøre det samme. Hekken min langs innkjørselen er ikke lang, kanskje fire-fem meter, og det skulle bli fint å gjøre velkomsten inn til oss litt flottere. Det kjedelige med dette området er at hele bunnen rundt hekken er dekket av skvallerkål. Så da måtte jeg bare finne fram greip, rive, trillebår og bøtte og begynne å frigjøre jorden for dette plagsomme ugresset. Det greie med skvallerkålen er at røttene er veldig lette å finne i jorden, så jeg synes faktisk det er litt gøy å dra fram de lange hvite røttene. Disse røttene skiller jeg fra andre røtter og kaster i en egen bøtte for deretter å putte i en sekk og legge dem rett i restavfallet. Da går de rett i forbrenningsanlegget, og så gjør de ikke mer ugagn.

Tett i tett med skvallerkål

Mange sier det er håpløst å bli kvitt skvallerkålen, men det eneste som virkelig kreves er tålmodighet. Selv om jeg har gravd dypt og vendt jorden mange ganger er det garantert at det er flere røtter igjen. Derfor er det viktig å passe på å ta de nye spirene så snart de dukker opp. Etter hvert vil det bli færre og færre planter som dukker opp.

Framsiden av hekken gikk i grunnen ganske greit, elsv om jeg ikke kom helt til enden før jeg ga meg for dagen. Baksiden er mer kronglete å luke, det er ca 20 cm klaring mellom hekken og gjerdet, så her gjaldt det å krøke seg sammen. Jeg får ta det over noen dager, for det er tungt å stå krokbøyd på liten plass for å grave røtter.

For et par dager siden fikk jeg mail fra ene kusinen min som holdt på med å dele stauder i hagen, og hun lurte på om jeg ville ha noen til hagen min. det ville jeg selvfølgelig, og i dag kom hun med bilen full av godsaker. Hun bor et sted der det er mye brunsnegl, så nå har jeg satt plantene på altanen, så får jeg følge med om det kommer noen snegler ut fra plantene. De minste har jeg tenkt å skylle under rennende vann, sånn at eventuelle snegleegg forsvinner. Alle plantene var merket med navn, farge, størrelse og vokseplass, så det var en skikkelig flott gave.

Jobben er påbegynt

Til tross for regnet fikk jeg tatt en liten runde med mobilkameraet. De første kuleprimulaene har så smått begynt å blomstre, og ramsløkbladene har blitt store og fine.

Men så var det den bunadskjorten da... Joda, det går framover, men skikkelig håndarbeid tar fryktelig lang tid. Nå holder jeg på å montere stolpene på brystet, det skal være trådrett og syes på fra vrangsiden med hullsøm. Nå har det blitt for mørkt til å fortsette, men jeg får sy videre i morgen. Jeg får satse på at skjorten er ferdig om to uker. I hvert fall hvis ikke hagen roper for mye...

Dette innlegget deler jeg på Blommig fredag der tema er "å andra siden" Flere tolkninger av temaet finner du der.

Alle røttene legges i en bøtte

Hekken er ikke lang, men det er vanskelig å komme til

Plassen mellom hekk og gjerde er ikke stor

Jeg bare måtte plante noen snøklokker

Ten så fint når dette blir flotte tuer

Den lyseste fiolette er først ut i år

Disse våririsene har jeg hatt noen år

Katharine Hodkin

Ramsløken vokser fint inntil berget

Håndskrevne plantebeskrivelser

Mens plantene får stå i karantene på altanen...

...for å unngå spredning av brunsnegl

I tilfelle du lurer, så holder jeg faktisk på å sy...

...bunadskjorte til konfirmanten
Mansjettene er montert på skjorteermene

 Ha en fin ny uke!

Klem fra Anne-Kristin