Peoner

Så kom sommeren for fullt, med høye temperaturer og strålende sol. For oss med brønnvann er det alltid litt blandede følelser når godværsperioden blir langvarig, og erfaringer med tom brønn gjør at vi starter vannrasjoneringen relativt tidlig i tørkeperioder. Den største konsekvensen er at vanning begrenser seg til drivhus og delvis i pallekarmer. Heldigvis fikk vi en god rotbløyte halvveis i tørkeperioden, så foreløpig er det ingenting som har dødd av tørken i bedene.

Paeonia lactiflora "White Shirley Temple"

Varmen fører også til at blomstringstiden på staudene går kraftig ned, så tiden fra knopp til avblomstring blir halvert i forhold til om temperaturen hadde lagt på mer normale junitemperaturer. Akkurat i år går dette ut over den vakre peonblomstringen, som jeg gjerne skulle sett varte lenge. I år er det blomtring på tre peoner som jeg ikke har hattblomstring på tidligere. Den flotteste av dem, Paeonia lactiflora "White Shirley Temple" kom med flere enn ti blomster og har vært et imponerende syn i lyktebedet. Den ble plantet i 2018, så jeg hadde ikke forventet så flott blomstring allerede nå.

Peon av ukjent sort sammen med rosen "New Dawn"

I lyktebedet står også den ukjente peonen etter bestefar, den ser ut til å ha etablert seg godt og kommer nå trofast med sine tofargete blomster. Jeg har fått noen forslag til hvilken sort det kan være, men har ikke kunnet fastslå navnet på denne. Den må ha blitt plantet i bestefarshagen en gang på 70-tallet.

Tredje peon i lyktebedet ble plantet i 2017 og blomstrer også for første gang i år. Paeonia lactiflora "Victoire de la Marne" kom med en eneste blomst, noe som vel er mer normalt for en førstegangsblomstrende. Den vakre peonblomstringen i lyktebedet blir fulgt av blomstring på klatrerosen "New Dawn" og to riddersporer, så dette er et virkelig romantisk bed i hagen.

Paeonia lactiflora "Sarah Bernhardt"

Den flotteste og kraftigste peonen min er Paeonia lactiflora "Sarah Bernhardt", den er også avlegger fra bestefars hage, og den har jeg to steder i det store staudebedet mitt. I år har den en imponerende høyde på godt over en meter, og er overfylt med store, rosa skjønnheter.

Siste peon i blomst akkurat nå er Paeonia lactiflora "Alertie", som ble plantet allerede i 2015 og blomstrer for første gang med en blomst. Det er mulig nærliggende stauder er for energikrevende og fratar den kraft, så det er mulig jeg bør flytte noe av det som er nærmest.

Paeonia lactiflora "Alertie" blomstrer for første gang

Ennå har jeg et par peoner som står i knopp, og jeg vil sannsynligvis investere i noen nye også, for ikke bare er blomstene uendelig vakre, de er også hjortesikre, og det er absolutt et pluss her hos meg.

I dag er det kommet litt regn, og mer skal det bli, så forhåpentligvis blir det godt med vanning til tørste planter. Har du en favorittpeon du vil anbefale, kan du gjerne legge igjen en kommentar om det. Ha en fin junisøndag, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

"Sarah Bernhardt"

Blomstene er imponerende

"White Shirley Temple" har tynne røde kanter på enkelte av blomstene

"Victoire de la Marne"

Romantisk bed med peoner, roser og riddersporer

I denne varmen går blomstringen raskt, dessverre

Klatrerosen vokser seg inn blant peonene

Victoire del la Marne er en  bortimot enkel peon

Riddersporen som blomstrer i lyktebedet heter Delphinium "Magic Fountain"

Allerede ved første gangs blomstring har "White Shirley Temple"
imponerende blomstring

"Sarah Bernhardt" er den vanligste bukettpeonen du finner i blomsterhandlerne

Paeonia lactiflora "Alertie"

Midtveis i vintemånedene

Vi har kommet til attende januar, dagen har blitt en time lysere siden vintererv, og blomstringen i hagen er allerede godt i gang. I bedet på husets nordøstlige side står klosterklokkene i klynger, et par titalls har åpnet sine vakre klokker og viser at hagesesongen er i gang. Også snøklokkene er godt på vei, de første har begynt å bøye blomsterhodene sine, men ennå har ingen av dem åpnet seg helt. Under den korte hekken langs innkjørselen i hagen ble det raking i dag tidlig, for der kommer også snøklokkene for fullt nå. Det er lurt å plante disse tidligste vårblomstene på steder som senere blir skyggefulle og mørke når bladverket på hekker og busker kommer fram. Jeg har ennå ikke sådd de første frøene, det våte og ville været har ikke lokket fram så mye inspirasjon, men denne helgen ser ut til å kunne få fram mye hageinspirasjon.

Lykke er vanskelige frø som spirer

Den aller beste overraskelsen i dag fant jeg imidlertid inne i huset. I en hylle har jeg hatt liggende to poser med frø av rockii-peoner, fått av Karsten i Danmark. De ble lagt til spiring for et år siden og har gjennomgått både kuldebehandling og opphold på varmt badegulv. De har lagt i fuktig vermiculite, og da jeg så på dem i dag oppdaget jeg en lang sire i den ene posen. Forsiktig fikk jeg tatt ut det ene frøet som altså hadde fått en tre-fire cm lang rotspire. Denne trepeonen kan du se her på Karstens blogg: Grønne nedslag. Det er den første peonen Rockii nr 1 som har spirt hos meg nå. Tusen takk, Karsten.

Det har skjedd noe med bilderedigeringsprogrammet på datamaskinen, så akkurat nå kan jeg ikke beskjære bilder slik jeg helst ville. Så da blir det uredigerte bilder denne gangen. Jeg lenker til https://tradgardsfagring.blogspot.com/

Ha en fin helg, alle sammen.

Klem fra Anne-Kristin

Så vinker vi farvel til 2018

Vi skriver 31. desember, det er nyttårsaften og været er vått og vindfullt i Bergen. Hageåret 2018 oppsummerer jeg ganske lett, det har vært ekstremt tørt og ekstremt vått. Når sommeren ble så varm og tørr som den ble, var det vanskelig å få ting til å gro skikkelig. Brønnen gikk tom for vann, og alle vannkannene som ble fylt andre steder ble forbeholdt plantene i drivhuset. Disse stortrivdes, og vi fikk fin avling både av agurk, tomater, paprika og chili. I tillegg ble basilikumplantene enorme i det fine vekstmiljøet, nå ligger det flere gode poser med "fersk" basilikum i fryseboksen.

Chilifrø sådd 31.12

Da regnet etter hvert kom tilbake i august. ville det ikke stoppe å levere vann, og dermed ble heller ikke sensommeren en god periode i hagen. Dermed gikk hele høsthalvåret nesten uten blogginnlegg fra min side. Litt hagejobbing har det selvfølgelig vært, jeg har blant annet fått en del blomsterløker i jorden, som jeg gleder meg til å nyte til våren. Naboen har satt opp et høyt stengsel mellom eiendommen hans og min, så da er enda mer av hagen beskyttet mot hjort. Egentlig er den kanskje mer innestengt i min hage, uten mulighet til å hoppe videre.  Likevel tror jeg den også holder seg mer borte når den har færre fluktmuligheter.

Snøklokker

I dag har de første frøene kommet i jorden inne, i frøesken min var det bare chilifrø igjen av det som kan såes nå. Det får bli en tur på hagesenteret en av de første dagene, så også paprikafrø blir sådd. En runde med mobilkameraet i dag viste at flere av løkblomstene er godt på vei opp fra jorden. Snøklokker og klosterklokker viser allerede tegn til knopper. Våriris, krokus og tulipaner kunne også skimtes enkelte steder, så om været holder seg mildt kan det bli en virkelig tidlig vår.

Noen bilder fra året som har gått vil avslutte året 2018, disse kommer bare med norske navn i dag. Kanskje kommer jeg tilbake med nytt innlegg om ikke så lenge, jeg kjenner hagefingrene har våknet til liv nå. Jeg ønsker alle mine lesere og følgere et riktig godt nytt hageår, og takker for alle fine kommentarer på blogginnlegg i året som har gått.

God klem fra Anne-Kristin

Klosterklokker

våriris

Busknelliken står flott i flere bed

Snøklokkene blir det bare flere og flere av

Begge hortensiaene i kirsebærstuen var uten liv i år.

Tulipanene burde absolutt vente noen
måneder før de kommer opp

Her blir det mange små busknelliker å gi
bort til venner som kommer på besøk

Krokus

Knoppene er på god vei allerede

Det ble en fantastisk pærehøst

Liljer er aldri feil

Ridderspore

Peon

Kuleprimula

Krokus

Tulipaner