Mens vi venter på sensommerstaudene

Gullkorgen er bortimot avblomstret, men et par blomster står ennå igjen.

Når det har regnet så mye som det har gjort i Bergen i det siste, og en i tillegg har vært en uke borte, er det mye å ta fatt på i hagen når det endelig blir oppholdsvær. I går fikk jeg klippet bort det meste av de avblomstrede blomstene, og i tillegg klippet jeg ned gresset mellom steinhellene et par tre steder i hagen. Turen rundt i hagen var ikke så veldig oppløftende, de fleste tidligblomstrende sommerstaudene var visnet, eller et par enkle blomster sto igjen. Bladverket på disse staudene blir ofte litt stygt etter blomstring, så det er fint når annet tar over oppmerksomheten. Hosta og Atilber er akkurat så vidt begynt å gå fra knoppstadiet til blomstring, men ennå er det et stykke igjen til de viser seg i all sin prakt. Dermed er det egentlig lite som vitner om at her bor en ivrig hageblogger...

Dagens tungarbeid er unnagjort og en halv sekk røttter og ugress er fjernet.
Bispelue ble flyttet fra solsiden til skyggesiden.

Det hjalp å få tatt en runde med saks, krafse og bøtte - mye vissent havnet i bøtten sammen med en del ugress. Plenen fikk jeg ikke prioritert, når jeg får tatt den blir nok inntrykket bedre. Det jeg prioriterte i dag var å få renset videre i ugresset på oversiden av berget. Der er ca to kvadratmeter som er et sammensurium av ramsløk, peppermynte, syrinskudd, skyggesildre og skvallerkål. Jeg fikk tatt omkring halvparten i dag, det er tungt arbeid på grunn av at det er så mye røtter som må slites løs.

Da vi flyttet hit laget jeg ganske tidlig et staudebed mot gjerdet på sørvestsiden av hagen. Stauder ble hentet, spesielt fra bestefarshagen, og plantet uten noen spesielle planer. Noen av disse staudene har bredt seg mye, i tillegg til at de ikke nødvendigvis trenger den solrike plassen. Blant disse er Bergenia og Bispelue, og sistnevnte flyttet jeg en stor tue av i dag. Den fikk plass inn mot hagegjerdet bak berget, en plass jeg håper den vil trives. Jeg ser fram til at hele området med Fjellhagen, Kirsebærstuen og Berget skal bli ferdig. Noen flere planter som trives i skygge må jeg skaffe meg, og så må møblene i Kirsebærstuen få en oppgradering. Det mangler i hvert fall ikke på planer, selv om det tar litt tid å få dem gjennomført.

Det ble en runde med macrolinse i hagen i dag, for blomstene kommer så fint fram på bildene med den linsen. Samtidig "forsvinner" alt som er uinteressant i motivet, og blomsten vises i all sin skjønnhet. Et bilde av staudebedet, som har finest blomstring akkurat nå, ble også tatt. Jeg satser på flottere oversiktsbilder når vi får finere vær!

Ha en fin sommerkveld!

Klem fra Anne-Kristin

Hostaen har så vidt begynt å blomstre

Nydelig i knoppstadiet

Humlen har allerede inntatt blomsten

Jeg har ikke noe navn på Hostaene mine

Det er like før Astilbene blomstrer

Gullkorgen var full av bittesmå fluer

En annen Hosta uten navn

Moskuskattosten sprer seg over hele hagen

Den er flott i blomsterbuketten

Riddersporen står vakkert nå

Humlen ser ut som en del av blomsten

I dette staudebedet er det full blomstring

Duftskjærsminen får stor plass i dette innlegget

Denne fikk jeg som avskjedsgave etter to år i vikarlærerjobb

Navnet på denne husker jeg ikke,
men den er spesielt nydelig med sine fylte blomster

Har du sett noe så nydelig?

Hjem til et gjennomvått Bergen

Min første drivhusdyrkede paprika måtte taes før tiden,
men smakte utmerket

Etter en ukes ferietur på østlandet kom jeg sent i går kveld hjem til Bergen. Det lille jeg fikk med meg med mine hageøyne fra bilen og inn, var heller sørgelig. Derfor ventet jeg med å ta hagerunden til utpå dagen i dag, da regnet hadde et lite opphold. Besøket i drivhuset var ikke særlig oppløftende, der hadde muggsoppen spredt seg på de fleste plantene, så det var bare å ta fram saks og prøve å få reddet noen av plantene. Som førsteårs drivhusdyrker er jeg forberedt på at jeg vil få noen utfordringer, og jeg hadde allerede konstatert at jeg sannsynligvis hadde for mange planter i drivhuset. Jeg fikk kastet ut den styggeste agurkplanten, en paprika- og en chiliplante. Paprikaplanten hadde en stor råtnet paprika og en mindre som var helt fin. Den fikk komme inn på kjøkkenet og havnet i middagen, som forøvrig fikk et løft av den uventede forsterkningen.  Jeg tror chiliplanten kan komme seg, jeg får sette den under tak og se hvordan det utvikler seg. Nå får jeg bare følge godt med på plantene framover og fjerne alle blader og plantedeler som viser tegn til sykdom.

Det ble mye avklipp som til slutt landet i kaldkomposten

Hjorten har ikke vært spesielt plagsom i år, tulipaner og frukttrær har fått stå i fred. Men i lyktebedet har den likevel satt sine spor, både bokstavlig talt og som avspiste plantedeler. New Dawn-rosen har fått spist av mange knopper og kraftige skudd, men heldigvis er det flere knopper igjen. Nå gleder jeg meg virkelig til blomstringen begynner. Også busknellik og høstfloks har fått gjennomgå, men bare i den halvdelen av bedet som er nærmest porten.

Med færre blader blir det mer luftig

Selv om både roser og stauder bærer preg av å ha fått for mange regnskurer på seg i det siste, er det skjønnhet å finne innimellom. Den gule ukjente rosen har kommet med sin første blomst, litt skjemmet på noen av kronbladene, men ellers virkelig vakker. Riddersporen står med flotte blomster, og to av peonene står fremdeles med flotte blomster. Jeg håper værmeldingen stemmer, i så fall får vi oppholdsvær og delvis sol framover. Da skal det snart bli bedring i bedene, tenker jeg.

Ha en fin julikveld!

Klem fra Anne-Kristin

En slags muggsopp hadde spredd seg på de fleste plantene

Kanskje disse chiliene kan reddes?

Hjorten har tatt for seg av de nye skuddene

Heldigvis står det flere knopper igjen

En av høstfloksene som skal vokse seg større
blir bremset av at hjorten spiser av den

Skogskjegg som synes det ble for tungt å holde seg oppreist

Karl Rosenfield blomstrer fremdeles

Lysegul med et snev av rosa i kantene

Noen av kronbladene er litt stygge

Denne rosen blir ikke høyere enn 30-40 cm

Utrolig at peonene kan så bra ut etter alt det regnet som har vært 

Riddersporene lener seg mot gjerdet

Det er ikke mye mer som blomstrer i bedet akkurat nå

Klaser med roser på Heidelberg.
De fleste er betydelig skjemmet av alt regnværet

Moskuskattosten er i full blomstring mange steder i hagen.

Juni avsluttes med regnskyll og vind - og ti sekunder med sol

Et gløtt av sol i noen sekunder,
akkurat nok til at ett av bildene fikk sollys på seg!

Det er siste dag i juni, og værgudene har visst konkurrert seg imellom om hvem som kunne lage mest vær; regnguden eller vindguden? Nå har regnet gitt seg men det blåser fremdeles friskt, så kanskje det var vindguden som vant? Det som er sikkert er at lange blomstergrener med store blomsterhoder ikke liker slikt vær. Her lå de fleste peonene mot bakken da jeg tok meg en runde, så jeg måtte ordne med å få støttet dem opp igjen. Den oransje liljen og noen stengler på riddersporen lå også nede, og moskuskattosten, som akkurat har begynt blomstringen, så ut til å ha fått en del stilker knekket. Fjellhagen har lagt i le for de kraftigste vindkastene, så der står valmuene tett med sine mørkerøde blomster. Den hvite peonen i samme bed er midt i mellom to blomstringer, så det ble ikke helt perfekt, men likevel synes jeg fjellhagen er flott akkurat nå.

Peonen har fått fin størrelse nå - det er tydelig at den trives

Peonen jeg viser i dag er den jeg er mest stolt over, og selv om den er navnløs vil jeg kanskje tro det er en klassisk Sarah Bernhardt. De store tunge blomstene er så uendelig vakre, selv om de hadde fått litt rusk på seg etter å ha ligget nede på bakken.

I fjor tok jeg frø av den blå riddersporen min, og nå har en av de nye plantene fått det for seg at den vil blomstre. Ikke høyere enn rundt 25 cm er den, men jeg regner med at den vil bli adskillig større neste år. Jeg har ikke laget så mange stauder selv før, men synes det er virkelig kjekt når jeg får det til.

Ha en riktig fin avslutning på juni, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Full av vanndråper

En ny knopp står klar til å springe ut

litt pjuskete etter en tur på bakken i regnet

Hva kan det være hvis det ikke er Sarah Bernhardt?
Planten er i hvert fall over 40 år gammel.

Egenprodusert ridderspore med blomsterknopper

Valmuer, nellik, cosmos, peon - jeg liker fjellhagen min