 |
| Innsiden av bingen var full av meitemark |
For et par år siden arvet jeg en varmkompostbinge av noen venner av meg. Jeg hadde i flere år gått og tenkt på å skaffe meg en, så gaven var virkelig kjærkommen. I fjor kom jeg endelig i gang etter å ha lastet ned bruksanvisning fra nettet og vurdert plassering av den en stund. Jeg har hatt kaldkompost i mange år, så jeg kjenner til gleden over å ha hjemmeprodusert kompost. Men det har vært noen begrensninger i hva som kunne kastes i den, så derfor var det fint å også kunne kompostere annet matavfall enn rå grønnsaksrester.
I varmkomposten har jeg kastet alt av matavfall, kaffegrut og teposer i tillegg til litt hageavfall når jeg har trengt litt ekstra påfyll. Jeg leste at komposten kan tømmes etter ca tre måneder, men ettersom jeg hele tiden tømte nytt avfall på toppen syntes jeg dette virket vanskelig å gjennomføre. Det endte opp med at jeg sluttet å bruke komposten i oktober, så nå har den fått stå i ro i tre måneder. I dag hadde jeg bestemt meg for å tømme bingen og gjøre den klar for nye runder med kjøkkenavfall. Komposten skal ettermodne et par måneder, så jeg fant fram en stor murerbalje jeg har til å samle vann i om sommeren. Den satte jeg i skjulet, like innenfor plassen der kompostbingen står, så det skulle være lett å forflytte komposten.
 |
| Murerbaljen skal brukes til oppbevaring av komposten |
Det første som møtte meg da jeg åpnet lokket på bingen var store mengder meitemark langs kantene på bingen. På oversiden så komposten fin og mørk ut, ritignok med litt grovere elementer, men helt klart flott jord. Da jeg åpnet bingen i forkant fikk jeg se et rundt 40 cm tykt lag med kompost spekket av meitemark. Glad og lykkelig fikk jeg spadd komposten over i baljen, den var akkurat stor nok til å romme alt sammen. Kvistlaget jeg hadde hatt i bunnen kunne brukes på nytt, så det ble lagt tilbake på plass. Det var ingen tegn til sopp eller andre sykdommer i bingen, så jeg lot være å rengjøre den. På den måten fikk en god del av markene være igjen for å starte en ny komposteringsprosess. Første lag med kjøkkenavfall sto klart til å tømmes oppi, og isolasjonslokk ble lagt på toppen før lokket ble lukket igjen.
 |
| En del grovere elementer på toppen |
For å unngå at kattene i nabolaget skal bruke kompostjorden til do, plasserte jeg en gammel kurv fra et fryseskap oppned oppå baljen. Jeg satte noen trestokker gjennom kurven og ned i baljen, så den ikke skal kunne skyves av. Da jeg tok de siste bildene kjente jeg de første regndråpene komme, så da var det bare å komme seg inn igjen i stuen. Det er tross alt januar fremdeles, så regnvær i tre varmegrader blir fort bitende kaldt. Men jeg er lykkelig over å ha fått gjort en viktig jobb i dag! Jeg er ennå ikke noen ekspert på området, men jeg lærer heldigvis underveis. Beskjeden som gikk videre til familien var at avocadoskall må kuttes i mindre biter før de legges i kompostbøtten, og eggeskall må knuses. Ha du noen andre råd til meg er det bare kjekt!
Ha en fin lørdag!
Klem fra Anne-Kristin
 |
| Framsiden på kompostbingen er tatt bort |
 |
| Flott kompost |
 |
| Nesten halvfull binge |
 |
| Marken koser seg |
 |
Kvistene i bunnen må fjernes
før jeg kan spa ut siste restene |
 |
| Jeg nærmer meg bunnen i bingen |
 |
| Kvistene i bunne kan brukes på nytt |
 |
| Det nærmer seg fullt i baljen |
 |
| Bingen er tømt og kvistene lagt tilbake i bunnen |
 |
En gammel frysebokskurv festes med trelister
for å beskytte komposten mot katter |
Det er en ting som er sikkert, og det er at når klosterklokkene har funnet ut at de er klar for våren, så er det ikke lenge før de blomstrer i store mengder i hagen min. I dag var jeg raskt ute med kamera etter jobb, det gjelder å få tatt bildene mens det fremdeles er godt dagslys. Dette blir derfor et innlegg bare for klosterklokkene. Botanisk navn på disse er Leucojum vernum, og på norsk blir de ofte kalt marsklosterklokke, kanskje for å skille dem fra senereblomstrende sorter. Mine klosterklokker sprer seg villig, og noen år må jeg grave opp de store løksamlingene og tynne dem ut så ikke løkene skal bli for små og ikke komme i blomst. All den overskytende løken setter jeg ned andre plasser i hagen, gjerne ved foten av et tre eller innunder busker. Det er plasser der de kan vise sin ynde den stunden de blomstrer, mens de visne blomstene og bladene kan dø bort uten at de er til sjenanse for senere blomstring i bedene. Når jeg har dem på ulike steder vil også blomstringen vare over lengre tid, og jeg kan nyte dem riktig lenge.
