To timer kos i hagen - i midten av februar.

I går var det ganske fint vær i Bergen, delvis skyet, men og litt blå himmel. Og når solen først gløtter fram er det ingen grunn til å bli sittende inne. Den korte hekken i innkjørselen hadde vokst en drøy halvmeter i høyden i løpet av fjorårssommeren, så den trengte en klipp. Dermed var det fram med trappestige og grensaks, og i løpet av en halvtimes tid, var hekken klippet til passende lengde. Så ble alle de avklippede grenene plukket sammen og lagt i kaldkomposten. Neste oppgave var å rense opp i grusen langs kanten av innkjørselen. Skillet mellom vei og plen er kantet med stein, og dette var rette dagen for å få renset denne kanten. Grusbakken var godt tint der hvor solen hadde kommet til, så det var lett å få løs ugresset. Den delen som ikke var innenfor solens rekkevidde var frossen, så den biten får jeg ta senere. Så tok jeg en runde og fjernet en del av fjorårets sommerblomster i bedene, før jeg avsluttet hagedagen med kaffe, varme boller og en bok i solen under altanen.

I dag har det vært strålende sol fra skyfri himmel, så da fikk jeg tatt noen bilder av klosterklokkene i ettermiddagssol. Noen varme i luften er det ikke snakk om, men solen varmer der den treffer, og det er nok til at jeg blir i strålende humør.

Ha en fin ettermiddag, uansett hvordan været er hos deg.

Klem fra Anne-Kristin

Det går fint å klippe hekken på denne tiden i Bergen

Det er ikke vanskelig å vite hvor det skal klippes.

At noen småkvister står igjen gjør ingenting.

Det er godt med alt som er gjort. 

Dette er også en fin tidligvåraktivitet.
 Så lenge bakken er tint er det lett å fjerne ugresset.

Det er en takknemlig jobb å gjøre,
for resultatet blir veldig synlig.

øverst var det for mye jord som hadde blitt dradd
 utover da vi hadde arbeidsfolk i høst,
 så den biten venter jeg litt med til det tørker mer opp.

Klosterklokker i ettermiddagssol.

lykke

Blå himmel i Bergen.

De små hvite gir stor glede

Vi har kommet mer enn midtveis i februar, og selv om de siste par ukene har servert hyppige snøfall i Bergen, smelter det raskt unna når det blir opplett. Noen flekker snø ligger igjen i hagen, men flere av bedene er helt snøfrie. Klosterklokkene står nå i full blomst i det tidligste bedet i husveggen på nordsiden. Snøklokkene er ikke langt etter, mange av dem har begynt å nikke med hodene, så nå venter vi bare på en solskinndag så klokkene kan åpne seg. Det klør i fingrene etter å få ryddet opp rundt omkring i hagen, men fremdeles er det nok lurest å la jorden være dekket av visne planterester. Det er forøvrig nokså surt og kaldt ute, så hageøktene blir ikke så lange ennå. Neste helg begynner vinterferien her, så da håper jeg på mildvær så det kan være trivelig å være ute. Er jeg heldig kan jeg kanskje kan få tømt varmkompostbingen og gjøre den klar for en ny sesong. De mørkeste vintermånedene dropper jeg komposteringen, så får komposten stå og godgjøre seg i tre-fire måneder før jeg begynner på nytt. Den ferdige komposten oppbevarer jeg i en stor murerbalje til det er tid for å fordele den på rosebusker og andre planter som trenger ekstra gjødsling. Fra kaldkomposten tar jeg ut og sikter jord til toppdekke på de fleste bedene. Ja, jeg kjenner at nå kan våren bare komme, for jeg er klar.

Ha en fin helg videre. :-)

Klem fra Anne-Kristin

Noen kommer med dobbelt sett klokker

andre har bare en klokke

Snøklokkene under prydkirsebærtreet er klare til å åpne seg når solen kommer.

Her holdt jeg hånden foran blitzen på kameraet. 

Jeg har ikke plantet så mange Helleborus i hagen,
 men denne er den eneste som har overlevd.