Juni avsluttes med regnskyll og vind - og ti sekunder med sol

Et gløtt av sol i noen sekunder,
akkurat nok til at ett av bildene fikk sollys på seg!

Det er siste dag i juni, og værgudene har visst konkurrert seg imellom om hvem som kunne lage mest vær; regnguden eller vindguden? Nå har regnet gitt seg men det blåser fremdeles friskt, så kanskje det var vindguden som vant? Det som er sikkert er at lange blomstergrener med store blomsterhoder ikke liker slikt vær. Her lå de fleste peonene mot bakken da jeg tok meg en runde, så jeg måtte ordne med å få støttet dem opp igjen. Den oransje liljen og noen stengler på riddersporen lå også nede, og moskuskattosten, som akkurat har begynt blomstringen, så ut til å ha fått en del stilker knekket. Fjellhagen har lagt i le for de kraftigste vindkastene, så der står valmuene tett med sine mørkerøde blomster. Den hvite peonen i samme bed er midt i mellom to blomstringer, så det ble ikke helt perfekt, men likevel synes jeg fjellhagen er flott akkurat nå.

Peonen har fått fin størrelse nå - det er tydelig at den trives

Peonen jeg viser i dag er den jeg er mest stolt over, og selv om den er navnløs vil jeg kanskje tro det er en klassisk Sarah Bernhardt. De store tunge blomstene er så uendelig vakre, selv om de hadde fått litt rusk på seg etter å ha ligget nede på bakken.

I fjor tok jeg frø av den blå riddersporen min, og nå har en av de nye plantene fått det for seg at den vil blomstre. Ikke høyere enn rundt 25 cm er den, men jeg regner med at den vil bli adskillig større neste år. Jeg har ikke laget så mange stauder selv før, men synes det er virkelig kjekt når jeg får det til.

Ha en riktig fin avslutning på juni, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Full av vanndråper

En ny knopp står klar til å springe ut

litt pjuskete etter en tur på bakken i regnet

Hva kan det være hvis det ikke er Sarah Bernhardt?
Planten er i hvert fall over 40 år gammel.

Egenprodusert ridderspore med blomsterknopper

Valmuer, nellik, cosmos, peon - jeg liker fjellhagen min

Fire nye takløk på berget

Etter en uke med mer eller mindre sammenhengende regn tittet solen fram igjen i Bergen i dag. Temperaturvarselet var ikke det mest lovende, og vind skulle det også bli, men jeg hadde som mål å få kost meg litt i hagen i dag. Jeg hadde tenkt å kjøpe noen nye planter til berget mitt, og tok en tur på hagesenteret der de hadde en tralle med steinbedplanter på tilbud, fire for hundre kroner. Jeg plukket fire ulike takløk, for jeg tenkte at de kunne passe fint i noen av sprekkene i berget. Jeg hadde en takløk i hagen fra før, og den blomstret i fjellhagen for første gang i fjor. Jeg hadde lest at planten dør etter blomstring, men tenkte at det bare var den aktuelle rosetten som ville dø. Dessverre visnet nesten hele planten, bare en rosett står tilbake i år. Derfor tenkte jeg at jeg ville dele de nye takløkene og plante dem på litt ulike steder. Da er sjansen for at de overlever større, og trives de ikke på den ene plassen kan det likevel være at de vokser seg store et annet sted. De fire nye plantene er:  Sempervivum arachnoideum, som er dekket av et slags spindelvev, Sempervivum "Rubin", med rødbrune spisser, Sempervivum hybrid "Autumn" og Sempervivum montanum "Spring". 

Nå håper jeg på oppholdsvær i morgen også, så kanskje jeg kan få fullført opprenskingen rundt hele berget. Ellers så behøver jeg fremdeles mye nedbør for å få nok vann i brønnen framover. Så jeg kan med god samvittighet smile også når vannet øser ned.

Ha en fin sommertirsdagskveld!


Klem fra Anne-Kristin

Sempervivum Rubin

Sempervivum hybrid Autumn

Sempervivum montanum Spring

Sempervivum arachnoideum

Foreløpig gjør de ikke så mye av seg på berget

Dette var det eneste som var igjen fra den gamle takløken

Fire roser og en peon

I forgårs kom det endelig en skikkelig rotbløyte i hagen. Meteorologene meldte at det bare hadde falt rundt 20 mm regn i Bergen, men i mitt halve oljefat, der jeg samler regnvann til drivhusvanningen, var det kommet mellom førti og femti millimeter, så de lokale variasjonene har nok vært store. Vannet har virkelig gjort godt for både blomster og andre planter, så nå er det ingen slappe blader å se. Til og med den tørreste flekken på plenen, der det var blitt godt vissent, har fått tilbake et grønt skjær.

Heidelberg

I dag har jeg hatt siste arbeidsdag før sommerferien, og selv om jeg foreløpig ikke har fått feriefølelsen, håper jeg den kommer smygende i løpet av kvelden. Jeg kan jo innrømme at det første jeg gjorde da jeg kom hjem, var å gripe kameraet og knipse 61 bilder av noen av de vakre blomstene som akkurat nå viser seg fra sin beste side. Fire av rosene mine blomstrer flott nå, to av dem er kjente mens de to andre er navnløse. De to navnløse er begge stilkroser som sto her da vi flyttet inn. Den ene er hvit, ikke melkehvit, men mer kremhvit. Den andre er mørk rød, nesten mot svart på utsiden av kronbladene før den er helt utsprunget. Etter hvert blir den mer mørk gammelrosa.

Hvit stilkrose uten navn

Heidelberg

De to andre rosene er begge klatreroser, den ene sto på en merkelig plass i hagen da jeg oppdaget den første våren, så jeg flyttet den til den hvite mursøylen som støtter altanen, like ved inngangsdøren. Der har den trivdes godt, noen år har den vokst til over rekkverket på altanen i andre etasje. Denne rosen er en Heidelberg, og har flotte store duftende røde roser. I år bøyde jeg den største hovedgrenen ned så den dannet en bue. Da fikk alle sideskuddene god vokseplass oppover, og dermed har rosen også blitt tettere i blomstringen.



Den andre klatrerosen, en Symphatie, har ikke trivdes like godt på sin plass, på siden av en liten levegg av mur. Jorden er ikke så bra akkurat der, for den står like ved der nedløpet fra takrennen kommer. Det har kommet en del terrakottastøv fra taksteinene, men jeg fikk byttet ut en del av jorden i vår og fylt på med kugjødselkompost, så nå ser den ut til å vokse litt bedre. Rosene på denne er også røde, men med litt mer rosa preg enn Heidelberg.

Selv om roser er vakre er det likevel noen andre som er mine absolutte favoritter i hagen. Det er peonene, og i dag sprang den første hvite peonen ut Paeonia Festiva Maxima. Den fikk jeg for tre år siden, og i år har den fem knopper. Den trives godt i fjellhagen, så den skal få fortsette å bo der. Er jeg heldig kan jeg kanskje sette en avlegger i et annet bed om et par år. Peoner vil jeg ha over alt i hagen, for spør du meg overgår de det meste når det gjelder blomster.

Flere av peonene er på vei mot blomstring, Karl Rosenfield har våget å bre ut sitt første kronblad, så kommer kanskje de neste i morgen. Jeg oppdaget også at de første blomstene på riddersporen Delphinium Pasific Hybrid "King Arthur" har begynt å åpne seg. I morgen er det sankthansaften, solen har nådd sitt høyeste punkt og selv om vi ikke merker det på en stund vil lyset gradvis avta.





Men heldigvis er det en deilig lang sommerferie før det!

Ha en fin onsdag, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Heidelberg blomstrer helt til frosten kommer

Den har også deilig duft

Symphatie

Jeg håper Symphatie-rosen vil vokse seg stor og kraftig

Den hvite rosen har jeg til og med hatt blomst på første januar!

Ukjent stilkrose

Legg merke til ulikheten i farge på knopp og utsprunget rose

Rosen hviler hodet sitt mot murveggen

Knopp med mørkere utside

Heidelberg

Og så kom peonen

Paeonia Festiva Maxima

Hvit med noen rosa innslag i midten

Insektene koste seg i denne

Nydelig!

Klar for landing

Kanskje riddersporen er helt utsprunget i morgen?

Første kronblad åpner seg på Karl Rosenfield

Nelliken blomstrer flott i fjellhagen

Stjerneskjermen blomstrer også  fint nå

Stjerneskjerm mot gress - denne kommer også fra bestefarshagen