Så avslutter vi vinteren og gjør oss klar for mars og vår

Nydelig i slalåmbakken

Når løkblomstene begynner å blomstre i hagen er jeg ikke veldig overbegeistret når det kommer snø og dekker alt sammen. Spesielt klosterklokkene blir stygge når snøen får dekket dem noen dager, så jeg prøver å befri dem så godt jeg kan for snøen. Hele siste del av uken var det meldt sol, så da tenkte jeg at hagen endelig skulle bli fri fra snøen igjen. Men både torsdag, fredag og lørdag gikk uten at de korte solgløttene smeltet noe særlig. At det stadig vekk kon nye snøbyger hjalp heller ikke på. De planlagte opprydningene i bedene ble det derfor ikke mye av, bortsett fra at jeg fjernet juletredekket i det mest solrike bedet ved husveggen.

Vi fikk låne motorsag og kvistkvern av familien, og dermed ble også stammene fra den gamle Thujaen saget bort. Nå er det bare noen stubber igjen, mens mannen fikk kappet opp det meste av stokkene til ved. Nå ligger det6 meste klart for kløving, så blir det ved til neste vinter. Det ble også en stor haug med kvernet kvist, jeg lurer på om jeg kan bruke det som strø i varmkomposten som jeg var så heldig å arve fra en venninne.

I dag kom endelig den meldte solen, men denne dagen hadde jeg satt av til en tur i slalåmbakken med datteren, for å få prøvd skiene hun fikk til jul. Været i Eikedalen var upåklagelig, og jeg tenkte nesten ikke på hagen de timene vi var i skitrekket.

Da vi kom hjem i halv firetiden kunne jeg konstatere at det ikke hadde vært mye å få gjort i hagen om jeg hadde vært hjemme. Snøen var stort sett bare smeltet i deler av innkjørselen, så noe rydding i bedene hadde det ikke vært mulig å få gjort. De lysegule krokusene hadde kanskje vokst litt siden i går, men ennå går det nok noen dager før de begynner å blomstre.

I morgen er det skuddårsdag, og i overimorgen er det endelig 1. mars så vi kan si at det er vår! Og uansett om snøen ligger på bakken og gradestokken stadig vekk kryper under null, så er lyset virkelig kommet tilbake!

Ha en fin avslutning på vinteren! Neste innlegg håper jeg vil ha krokus i seg!

Klem fra Anne-Kristin

Det ble mye ved av den gamle busken

Nå må kubbene kløves

Alle småkvistene gikk gjennom kompostkvernen

Bare stubbene står igjen

Roten blir vanskelig å få bort.

Så swer vi bedre mot havet langt der ute.

Krokusknoppene begynner å vise seg

Det blir ennå en stund til jeg kan sette ut planter i drivhuset

Julerosen jeg plantet for noen uker siden
 ser ut til å få nye blomsterknopper.

Ikke mye som minner om vår i hagen.

Men går du nær nok ser du at det våkner til liv.
Her er Peonen klar for våren.

Har de vokst noe siden det forrige bildet?
Det ble tatt i går, mens dette ble tatt i dag.

De hvite brer seg - hvilken lykke

Vinteren kommer og går i Bergen, gradestokken kryper opp og ned rundt nulltallet, og nedbøren veksler mellom snø, sludd, hagl og regn. Innimellom kommer solen fram, og er du innendørs føles det som om sommeren er her. Men ute er det surt og kaldt, og det er ikke mye som klarer å lokke meg ut etter arbeid. Det eneste er solskinnet og alle de vakre små hvite blomstene som dukker opp overalt i hagen. Klosterklokkene hadde stor plass i grunnmursbedet på nordsiden, inntil husveggen er de også først ute med blomstringen som regel allerede i slutten av januar eller begynnelsen av februar. høsten 2014 grov jeg opp dette bedet, og ettersom løkene tar mye større plass når de skal graves ned igjen, ble det mange til overs. Disse satte jeg ned i andre bed, så nå dukker de opp til forskjellige tider, og jeg har glede av dem mye lenger. Dette er lurt å tenke på når du skal sette løk, pass på at blomstringen varer så lenge som mulig.

Klosterklokkene har vært i hagen hele tiden, mens de fleste snøklokkene har jeg selv plantet. Det begynte med tre løk som jeg fikk med meg fra bestefarhagen. Fra tuen der de ble tatt plukket vi den siste buketten til bestemor da hun døde. De fikk hun med seg på sin siste reise, så disse løkene betyr mye for meg. Etter hvert som årene har gått har de blitt mangedoblet, og nå står de som et lite teppe under prydkirsebærtreet og ønsker alle velkommen til oss.

Noen fylte snøklokker har jeg tidligere kjøpt løk av og satt ned, men de er ikke i blomst ennå i år. Nå laver snøen ned ute, mørket har lagt seg over Bergen, og jeg skal ha meg en kopp kaffe under ullpleddet i sofaen. Til helgen er det meldt full sol, så da håper jeg krokusene springer ut. I fjor var de i blomst fjortende februar, men det var riktignok ekstremt tidlig.

Ha en fin kveld, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Disse Klosterklokkene ble flyttet hit for et drøyt år siden.

Nydelige klokker, gjerne flere på hver stengel.

Litt ettermiddagssol fikk blomstrene til å ta seg ut som best.

Jeg har mange nok til å plukke en liten bukett

Til å begynne med var det bare tre blomster.

Nå har de spredd seg som et lite teppe.

I et av bedene har de akkurat begynt å vise knoppene sine. 

Årets første kaffe og vafler i hagen

Måneskinn ved solnedgang. sett fra hagen min

Etter flere uker med regn, regn og atter regn kom høytrykket til bergen denne uken. Selv om blå himmel på denne tiden av året fører med seg skikkelig kulde, kan vi kjenne at solen virkelig varmer midt på dagen. Innunder altanen vår har vi en fin plass der solen varmer på ettermiddagen, og der passer det fint å sitte på denne tiden av året.

Men før det kunne nytes kaffe og vafler var det en stor jobb å gjøre. Da vi flyttet inn sto det to store gamle thujaer på hver side av den doble porten inn til hagen. Den ene av dem ble saget ned et av de første årene, for den skygget godt på bærbuskene. Den andre av dem ble raskt en fin hytte for jenta vår. Fem-seks kraftige stammer med et godt rom mellom var perfekt å leke mellom, det ble "solgt" kaffe fra lekekopper til den som ville ha, og etter hvert ble busken også fin å klatre i for en liten jente. Etter hvert døde flere av grenene på thujaen, og de siste årene har den ikke vært fin å se på. Likevel ville vi at den skulle stå helt til jenta vår hadde sluttet å leke hytte. Nå er det riktignok noen år siden hun sist lekte i den, hun blir konfirmant til våren, men det har hele tiden vært andre ting som har vært prioritert.

Fra thujaen og et stykke langs gjerdet mot naboen har vi en løvfellende hekk. Den er bred og høy og har vært vanskelig å klippe. I år fant jeg ut at jeg ville klippe den omlag 30 cm kortere enn den vanligvis blir klippet. På den måten vil det være enklere å ta årsskuddene i toppen hver vår.

I går, etter lørdagens handling og lunsj hos foreldrene mine gikk vi i gang med sag og greinsaks. Jeg fikk hjelp av mannen, han sagde opp de tykkeste grenene til ved etter hvert som jeg fikk saget dem av. Vi fikk bort alt det grønne på thujaen, samt en god del smågreiner innimellom. Det var virkelig mange greiner å ta av, og jeg hadde bare en håndsag tilgjengelig, så ferdig ble jeg ikke. Da vi ga oss for ettermiddagen i går oppdaget vi at vi endelig kunne se sjøen også fra plassen under altanen. Den har ikke vært synlig fra den plassen før, så det var en kjekk oppdagelse.

Hekken ender i det første
 staudebedet jeg laget i hagen

Da solen begynte å varme i formiddag var det på an igjen. I dag prioriterte jeg å få klippet ned hekken. Jeg fikk satt opp klippesnor, så hekken skulle bli noenlunde lik i høyde hele veien. Det ble mye opp og ned fra trøen for å sjekke om det var beint nok. Etter et par timers jobb var hekken ferdig, og jenta vår serverte kaffe og nystekte vafler. Resten av thujaen tror jeg vi får ta med motorsag, de største stammene har en diameter på rundt 30 cm. I tillegg er det vanskelig å komme til får å få gjort jobben.

Tenk at jeg allerede er ferdig med hekklippingen og det er bare 14. februar! Jeg håper inderlig det blir flere slike flotte, vårlige dager framover. Jeg får vel dele et par blomsterbilder fra hagen i dag også.

Ha en fin søndag, alle sammen!

Klem fra Anne-Kristin

Thujaen har blitt skikkelig stygg med årene
- det er ikke akkurat en vakker invitasjon inn i hagen

Velkommen til oss?

Et perfekt hyttetre

Her var det god plass for hyttelek

Dette blir fin varme neste vintrer

Hekken har vokst seg alt for stor

Så er hekken ferdig klippet!

Nå gjelder det bare å få saget bort resten av thujastammene

Jeg glemte visst å ta noe særlig med blomsterbilder i dag...
Det får bli med dette ene.

Vårtegn fra februarhagen i solskinn

I dag var det endelig strålende solskinn i Bergen etter mange dager med øsende regnvær. Derfor dro jeg litt tidlig hjem fra jobb, slik at jeg kunne ta en runde og fotografere vårtegnene i hagen. I tillegg fikk jeg plantet helleborusen jeg kjøpte for noen uker siden. Den fikk plass i kanten på berget der jeg har tenkt å få det ordentlig i sommer. Jeg fjernet mye ugressv der i fjor, så jeg håper å få gjort det ferdig i år. Blomstene på denne Helleborus; Anna's red er altså ikke et resultat av våren her i Bergen, men fulgte med fra gartneriet. Ellers er alle blomstene årets.
Her kommer en samling bilder, tatt nå i tretiden den 10. februar.

Snøklokker:

 Klosterklokker:

 Helleborus:

 Ha en riktig fin onsdag, alle sammen. Jeg vet at snøen ligger dypt mange steder, og frosten kommer visst tilbake til Bergen, men solen har begynt å varme, det er merkbart lysere, og det går absolutt riktig vei!

Klem fra Anne-Kristin

Årets første økt i hagen

Klosterklokkene er på vei opp mange steder i hagen

Etter noen dager med skikkelig snøvær og vinter våknet vi i dag til barmark og ganske fint vær i Bergen. Noen regnskyll kom det innimellom tidlig på dagen, men så ble det oppholdsvær og noen korte perioder med sol. Selv om gradestokken ikke viste mer enn fem grader, var det likevel såpass mye vår i luften at jeg bare måtte ut og gjøre noe i hagen! Tidlig februar er fremdeles vinter, så å rydde opp i bedene kan med fordel vente en stund. Vissent løv og annet beskytter de tidligste spirene, i tillegg til at det fremdeles kan omdannes til jord i bedene. Men det er likevel mye som kan gjøres i hagen på denne tiden, og for meg ble det å få litt skikk på en diger Buksbom som tar plass ved gjerdet foran huset.

Buksbomen sto i hagen da vi flyttet inn, og det har liksom aldri vært noen skikkelig form på den. Den var stor allerede for fjorten år siden, og litt småklipping har ikke vært nok. I framkant av busken ligger tømmekummen for septiktanken, så der må den klippes skikkelig slik at renovasjonsfolkene kommer til når de skal tømme. Dermed blir busken litt stygg i en periode før den igjen får grønne blader på grenene. Det er vanskelig å klippe den på toppen også, jeg burde kanskje hatt en trøe å stå på, og en elektrisk hekksaks, men i dag hadde jeg bare vanlig grensaks og hekksaks å hjelpe meg med.

Buksbomen har vokst seg nesten sammen med Blodripsen

Etter en liten times arbeid var jeg relativt fornøyd med resultatet. Busken fikk en mye jevnere fasong, og selv om jeg egentlig ønsker å ha den enda mindre, måtte jeg si at det var nok for i dag. Det var en utrolig deilig følelse å endelig gjøre noe ute i hagen! Mer hadde jeg ikke tid til i dag, lørdager har mange faste poster på programmet. Nå håper jeg bare at det blir like fint vær i morgen, så kanskje jeg får raket sammen all kvisten som ligger rundt omkring etter januarstormene.

Årets Klosterklokker er på god vei opp i bedene nå. Noen av dem har blitt skadet av frosten, regnværet eller snøen og har fått en gulbrun farge på blomstene. Heldigvis har jeg mange av dem, så jeg skal få god glede av dem utover i februar, tenker jeg!

Til alle dere der ute ønsker jeg en fin lørdag!

Klem fra Anne-Kristin

Klippingen har kommet litt i gang, men det er enda mye å ta av

Flettet pil i forgrunnen

Busken har fått en jevnere og rundere form

Vårlig i hagen med snev av sol -
Busken ble ganske bra, men kanskje litt høy i venstre del.
Kanskje jeg fikser det i morgen.

Busken må beskjæres kraftig på venstre side,
 slik at det er mulig å tømme septiktanken.

Løvet ligger ennå i bedene som en beskyttende dyne.
Den nye Helleborusen står fremdeles i potten sin i bakgrunnen.